Topp 5 plater september 2016

Då var det dags for den ferske spalta “Månadens 5 beste plater”! Denne gongen har redaksjonen teke føre seg september, og du kan finna spelelista nederst I saka! 

PS: Jobbar med ein betre måte å sette lista opp på.

  Illustrasjon: Anders Røkkum

Illustrasjon: Anders Røkkum

Patrick: Honningbarna – Goldenboy

HARDT! BRUTALT! FENGANDE! PUNK! HONNINGBARNA! WRÆÆL.

Dette er nok den beste plata til desse galningane så langt! Goldenboy er smekkfull av låtar med utømmeleg livepotensiale, og når denne gjengen er så energiske frå før må det jo berre bli ville tilstander på scena med dette materialet i sekken.

Kule riff, bra vokal, interessante tekstar og eit knallgodt lydbilde gjer dette til ei plate eg anbefalar deg å sjekke ut. Får du moglegheita til å gå på konsert med bandet, bør du for pokker gjere det også. Pass på deg sjølv!                 

Bjørnar: Oathbreaker – Rheia

Oathbreaker har med dette albumet skapt en verden der isolasjon, angst og brutal aggresjon bor i samme nabolag. Med en vokal som både vil skremme deg og gi deg bilder du aldri kan glemme. En klar kandidat til årets album for meg.

Irene: Hurula – Vapen till dom hopplösa

Robert Hurula Petterson har klart det igjen. Med albumet Vapen till dom hopplösa har han nok en gang bekreftet at Hurula skaper et musikals høydepunkt som er verdt å få med seg.

I forhold til hans tidligere utgitte solodebut, Vi är människorna våra föräldra varnada oss för (som for så vidt er en FANTASTISK plate), vender han tekstene fra ungdomsstraumene til skyggesidene ved det svenske samfunnet. Og det funker. Det som gjør Vapen till dom hopplösa til en av septembers beste utgivelser er hvordan Petterson balanserer sin melodiøse perfeksjon med samfunnets stygge sider. Balansen mellom gatas piss og den vakre, sentimentale stemningen resulterer i musikalsk perfeksjon. Anbefales.

Sondre: Death by Unga Bunga – Fight!

Til tross for kongeutgivelser av band som Lotus Thief, Neurosis, Hurula, Honningbarna og Thy Catafalque, er det den 12 minutter lange EP’en Fight! av Death by Unga Bunga som stikker av med førsteplassen min i september. Fight! er virkelig en herlig liten sak, fullstappet med godt humør, deilige riff og allsangvennlige tekster. Om du ikke lar deg fenge av dette, så er du en jævla særing (rett og slett). DbUB er her på sitt beste siden Juvenile Jungle, og jeg er rimelig sikker på at «When You’re Alone» og «I Wanted Everything» er mine favorittlåter av bandet noensinne. Jeg skal ærlig innrømme at DbUB hadde falt litt utenfor radaren min de siste årene, men med denne utgivelsen er de plutselig tilbake blant de absolutt mest spennende norske bandene å følge med på. Kan ikke vente til jeg får neste dose 60-tallsrock fra denne gjengen.

Harald: Neurosis – Fires Within Fires

Neurosis viser nok en gang hvorfor de står sterkest i en stadig voksende sjanger. Det er nedstrippet og ærlig. På mange måter har bandet gått tilbake til røttene på denne platen, det er mer direkte og mindre melodiøst. Jeg minnes «Souls At Zero»-tiden. En av deres sterkeste utgivelser!