Gjesten: Knut Gigstad // Max Cavalera - Ikke et sekunds hvile

Vår neste gjest er Knut Gigstad, ei pressesklie som har skreve for Metalhammer Norway, og som skriv aktivt for Gaffa. Elskar rock, metal og punk. Hatar lensmannen. Han har eit intervju med sjølvaste Max Cavalera som han vil dela med deg!

46648881_956644957869330_1668924493365510144_n.jpg

 Max Cavalera og Soulfly på Tons of Rock (Foto: Kenneth Sporsheim)

Max Cavalera og Soulfly på Tons of Rock (Foto: Kenneth Sporsheim)

Få er så dedikert til metal som det Max Cavalera er. Ikke bare fungerer han som en slags brobygger mellom fans av undergrunnsmetal og fans av moderne metal, han kan også få punkere og metalskaller til å komme til en slags fredelig enighet. De siste årene har turnéene Return To Roots og Soulfly sin Nailbomb fått mye oppmerksomhet, men karrieren hans spenner over mer enn bare Sepultura og Nailbomb. Soulfly og sideprosjektene hans Cavalera Conspiracy og Killer Be Killed, har alle kommet med utgivelser de siste årene. Denne høsten kom Soulfly ut med platen Ritual. Låtene er et ekko over temaer han har skrevet om før, men med en ny vri. De viser også hans refleksjon over livet som musiker. En ting er sikkert, for en mann som pusher femti, så synker han ikke ned i lenestolen.

- De siste fem til ti årene har jeg vært veldig inspirert. Jeg sluttet å drikke og det førte til at jeg ble veldig fokusert på metal. Jeg ble mer lidenskapelig opptatt av prosjektene mine og jeg elsker å lage de platene jeg lager.

Ritualer og Skrekkfilm.

- Ritual er en spesiell plate for meg. Soulfly har eksistert i tjue år og jeg ville gjøre noe som hadde røttene til bandet i seg, men også en fortsettelse. En plate hvor lidenskapen for ekstrem metal vises. Jeg kaller Ritual en ‘tribal death’ plate. Den går litt frem og tilbake, spesielt på de to første låtene, Ritual og Dead Behind The Eyes. De låtene summerer opp platen.

Låtene skiller seg i låtstruktur og i innhold. Ritual er mer groovy og minner om ting fra Sepulturas Roots og Soulfly platene Primitive og Prophecy. Her har også Max Cavalera jobbet med Navajo indianerne, hvor han tok opp deres messesang. Dead Behind The Eyes er mer aggressiv og her har han også med Randy Blythe på vokal. Den viser interessen hans for film, noe han har vist tidligere med Cavalera Conspiracy med sangen Crom. Dead Behind The Eyes handler om skrekkfilmen Hellraiser.

Det er i vårt DNA og vi har alltid vært involvert i ritualer, helt tilbake til da menneskene levde i huler.

- Jeg valgte tittelen Ritual fordi den er så åpen og den betyr noe forskjellig for alle. Betydningen for meg går tilbake til stammetradisjonene. Det er i vårt DNA og vi har alltid vært involvert i ritualer, helt tilbake til da menneskene levde i huler. En annen vri på ritualer er å se på metal og se det i samme kontekst. Det som skjer på en metalkonsert er veldig ritualistisk. Det er som en samling i en kirke.

- Jeg fant ut at filmer er en stor kilde til inspirasjon. Dead Behind The Eyes hadde tittelen cenobites i begynnelsen. Jeg leste mye for å finne innhold til låten. Cenobites var en sekt i Europa. De var munker som drev med selvskading og jeg tror det var her Clive Barker fant inspirasjonen til det som ble Hellraiser.

Soulfly - Ritual - Artwork.jpg

Et liv i en turnebuss

Turnevirksomheten for bandene Soulfly, Killer Be Killed og Cavalera Conspiracy har vært vanlig med tanke på å bygge fanbaser og promotering. Siden 2016 har det også vært noe ekstra for Max Cavalera. Det første var Return To Roots turnéen, hvor Cavalera brødrene feiret tjue-års jubileumet for platen Roots. Platen er kjent for å være Sepulturas mest eksperimentelle og vellykkede album. Produsert av Ross Robinson, som skulle bli elsket og forhatt grunnet oppblomstringen av nu-metal. Han produserte de første platene til Korn og Slipknot.

Det er nesten slik at Timebomb passer mer inn i tiden nå, enn da den kom ut.

Den andre turnéen som skapte mye blest var da Soulfly sammen med bror Igor Cavalera spilte den eneste Nailbomb platen, Point Blank i sin helhet. Turnéen ble gjort på små venuer rundt omkring i USA og Canada. Alex Newport som var det andre faste medlemmet i Nailbomb, takket nei til å være med.

- Det var fett. Return To Roots var min og Igors baby. Det var store scener og mye promotion. Da vi gjorde Nailbomb-turnéen ville vi gjøre det så undergrunn som mulig. Mindre venuer og vi hadde med oss Cannabis Corpse, In Harms Way og Loudy Kong. Jeg elsket begge turnéene, men Nailbomb har en spesiell plass i hjertet mitt. Av alt jeg har gjort i karrieren min, så er det noe av det beste jeg har gjort. Begge sønnene mine var på scenen og Igor gjorde en fantastisk jobb på vokal. Det er nesten slik at Timebomb passer mer inn i tiden nå, enn da den kom ut. Den er så aggressiv og så full av hat, at når du spiller den nå, så eksploderer den virkelig som en bombe.

 Max Cavalera og sønnen Igor Cavalera Jr (Foto: John Perilla)

Max Cavalera og sønnen Igor Cavalera Jr (Foto: John Perilla)

Det glade 90-tallet

Platene Roots og Timebomb kom ut på 90-tallet. Begge er et produkt av tiåret de kom ut, hva gjelder lydbildet, produsentene som stod bak, men også de artistene som kom sammen og gjorde sine bidrag på platene. Timebomb traff kanskje undergrunnen i større grad, men Roots hadde et nedslagsfelt som strakk seg utenfor metal. Roots er den mest vellykkede platen fra Sepultura, men også den mest eksperimentelle. Den markerer også slutten på den klassiske besetningen i Sepultura, siden Max Cavalera sluttet i bandet i utgangen av 1996, grunnet indre misnøye, spesielt når det gjaldt manageren Gloria sin håndtering av bandet.

Påvirkningen som Roots hadde var enorm. Var dette noe de var klar over innad i bandet?

- Vi følte at vi hadde gjort noe unikt. Vi hadde blandet elementer fra stammemusikk, brasilianske rytmer og metal. Det eksisterte purister da også og de likte bedre vårt tidligere materiale. Jeg synes fremdeles at platen er modig og revolusjonerende. Den er mer nedstrippet enn andre Sepultra plater, men den er også veldig catchy. Å besøke Xavantes stammen var det store med Roots. Å tilbringe tid med de som strakk seg over flere dager og å spille inn musikk sammen med de. Det var selve hjørnesteinen på Roots og det ga den legitimitet. Det hadde ikke blitt tidligere og det ga metal nye spilleregler.

Et annet pluss er teksten som handler om å spille på bedritne venues som stinker av råte.

Med tanke på Soulflys nye album Ritual, så er det også en låt som reflekterer livet på landeveien. Låten Feedback.

- Platen heter jo Ritual og Feedback handler om dra på turné. Bandritualet ved det.  Låten har en vibe fra Motorhead, men har også noe fra Metallicas Hit The Lights og Iron Maidens Wasted Years. Et annet pluss er teksten som handler om å spille på bedritne venues som stinker av råte. Vi er på reisefot halve året, så du blir vant til en slags nomadisk livsstil. Det er ikke noe som passer alle og noen takler ikke presset. Jeg er gammel i dette gamet, så jeg er vant til det.

For å avslutte hele kapittelet om bandlivet på veien sier han:

- It’s a road song, cause we are road dogs.

Punk og hardcore

Max Cavalera og bandene hans er godt plassert innenfor metal, men ut fra musikken som Max Cavalera har laget i over tredve år, så er det liten tvil om at Max Cavalera har et bankende hjerte for punk og hardcore også. Når fikk han opp øynene opp for det?

- Veldig tidlig. Rundt samme tid som jeg begynte å høre på Hellhammer og Slayer, så oppdaget jeg også Discharge, GBH og finske hardcore band som Kaaos, Rattus og Kuoleet Kukat. Jeg forelsket meg totalt i det. Senere oppdaget jeg amerikansk hardcore og oppdaget en helt ny verden. Det var en miks mellom europeisk hardcore og amerikansk hardcore, de synger jo om forskjellige ting også. Etter det oppdaget jeg scenen i New York og det var også stort. Det hadde en stor påvirkning på Sepultura og hvis du hører på låter som Biotech Is Godzilla og Dictatorshit, så kommer de fra den verdenen. Det som er enormt kult er at Sepultura respekterte de bandene, men de respekterte oss også. Hardcore er stort for meg og jeg elsker ideen om å bruke musikk til å spre positive ideer.

Og det har du Max Cavalera oppsummert i nåtid og i fortid. Musikalsk eklektisk, alltid beredt til å bryte sjangergrenser og aldri en puls på under 180 slag i minuttet.

 Knut Gigstad