Foto: Privat

Foto: Privat

Om Rikke karlsen

Da var det kanskje på tide med en ikke-døpt sørlending i Evig Lyttar – staben:

Min smak for musikk har hatt mange faser. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg var den kule kidden som fant Pantera som 10-åring. Nei, det var jeg ikke. For meg startet det med Michael Jackson og Halvdan Sivertsen. I stua hørte far og mor på Motorpsycho, Nine Inch Nails, Marylin Manson, Genesis, Vangelis og Metallica. Men dette gikk meg visst hus forbi.

Det var vel ikke før jeg plukket opp en gitar i musikktimen i 10- klasse at noe skjedde. Før jeg visste ordet av det var jeg festival slave hver sommer, og nerdet i isolert samvær med en Yamaha Les Paul og en god stabel av ”Total Guitar Magazine” eller i Kristiansands eneste og nå nedlagte platebutikk; Rock Line. Derfra valgte jeg den ensomme og dystre sørlandsstien blant stonerrock, trash metal, black metal, death metal, doom metal, sludge og post. Sist, men ikke minst kom kjærligheten for space, kraut og prog, og jeg fikk æren av å overta min fars favorittplate som tenåring: Eloy – Ocean. Anbefales!

I dag lider jeg av konsekvensene ved metal-fasene, og befinner meg i et doom band med navnet Dwaal i Oslo by. For noen er metal sjangeren en fase, for meg er jeg redd det ble evigvarende. Jeg ble og er, en Evig lyttar av doom, metal, post og prog. Likevel liker jeg å tro at jeg er mer allsidig enn som så.

Som skribent i Evig Lyttar ønsker jeg å dykke ned i Norges undergrunn for å oppdage nye artister, og skrive om eldre eller nye musikalske uttrykk, som jeg kan dele med andre. Liker ellers artister og band som ikke lar seg begrense av oppskrifter, som tør å utforske og spille på tvers av ulike sjangere og tradisjoner

Do your thing!