Live heter jeg, og er en 29 år gammel musikkterapeut og musiker fra Sandnes. Har bodd i Oslo i 7 år, men har nå kjøpt en båt og skal bli pirat. Litt kødd, men det med båten var sant.

Mitt første musikkminne er å sitte i mammas Mitsubishi og høre Procol Harums “Whiter shade of pale” på kassett. Kjærligheten til det som er old school fortsatte å vokse da jeg fikk overta pappas gamle platespiller, og kunne begynne å bygge min egen platesamling. Den første plata i den ble “School’s out” av Alice Cooper, etter anbefaling fra en av de fem gubbene jeg hang i platesjappa med. Alice har fulgt meg gjennom livet siden, og har fått følge av artister som Patti Smith, Yes, Saft og Toy Matinee fra fortidens tiår, og Blomst, Tusmørke og Local Store fra dagens musikk. Min store lidenskap innen musikksjangre akkurat nå er 70-talls prog rock, gjerne også med norsk tekst.

Jeg har alltid hatt sterke meninger om musikk, til mine venners både glede og fortvilelse. Jeg er den som pauser sangen jeg vil vise frem når du begynner å snakke om noe annet, og gladelig prøver å overbevise deg om at sjangeren ska ikke er hverken teit eller død.

I 2022 var jeg på konsert med Tool i Oslo Spektrum, og bestemte meg for at det ble min aller siste konsert i arena-størrelse, herregud så kjedelig! Gi meg Göttemia med madrassbeskytter malt med snus-backdrop på lille Vaktbua i Kristiansand heller!