Exploding Head Syndrome - World Crashes Down

Undergrunnen er stappfull av band som skraper sammen det de kan av penger for å kunne gjøre det de brenner for, nemlig å skape noe. Det finnes band med erfarne musikere, og band bestående av kids rett ut av ungdomsskolen. Band med labels, og DIY-band uten noe representasjon. Band som spiller for ti stykker på den lokale fritidsklubben og band som fyller Rockefeller. Felles for disse bandene er at de drives av lidenskapen og kjærligheten for kunstformen – for penger er det ikke mange som får ut av det. Hardcorepunkerne i Exploding Head Syndrome er åpenbart et slikt band, og det virker som de virkelig har lagt sjelen sin i sitt nyeste album, World Crashes Down.

Mye har endret seg siden jeg så disse gutta spille med Die A Legend på Bastard Bar i 2014, og jeg bøyer meg i støvet for at de har klart å holde flammen i live etter både dødsfall og endring i besetningen. Det nye albumet, som ble spilt inn i Italia, har en fantastisk produksjonskvalitet og er mikset til perfeksjon av Jonathan Mazzeo. Overgangene er glidende og albumet er ment å høres i sin helhet, fra A til Å. Ambisiøst i disse strømmedager hvor folk bare vil ha noe å stappe i spillelistene sine, men personlig setter jeg enormt stor pris på denne måten å lage plater på. Albumformatet er ikke dødt, takket være band som EHS.

World Crashes Down er så tettpakket at du knapt får tid til å puste under gjennomlyttingen. Selv om noen sanger kanskje blir noe ensformige og anonyme, er det i all hovedsak underholdene hele veien. De tre åpningslåtene sitter som spikret, med alt fra allsangvennlige refreng til breakdowns og hardcoreriffing. Albumets korteste låt, «Happy», og den påfølgende «Invincible» blir som friske pust med sin rendyrkede punkestil. Sistnevnte skal nok klare å få i gang en moshpit eller to på fremtidige konserter. Men det er sant som de sier; det beste spares til sist. «End Game», som hadde musikkvideopremiere her på Evig Lyttar, er en av årets beste norske hardcorelåter. Med litt hjelp fra Ida i Blomst og Mazzeo på piano klarer EHS å dra i land en variert og utrolig godt skrevet låt. Den skiller seg fra alt annet på platen, og er bandets beste låt noensinne. Må oppleves.

Dette albumet gjør seg nok særdeles godt på vinyl, både med tanke på miksingen og den lekre coverarten. En ypperlig anledning til å støtte et ekte undergrunnsband med hjerte for musikken. 

4/5 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen