Pappasaft - Norske Bomber Låtpremiere!
Pappasaft er ute på pønkeferd atter ein gong! "Norske Bomber" er den nyaste singelen frå den komande plata, og den kan du høyra akkurat no, akkurat her på Evig Lyttar! Dette er rett og slett ei bombelåt! Haha! Tok du den? Nei? Ok. Iallefall. "Norske Bomber" er full av alt som er bra med ei pønkelåt. grisefengjande refreng, feite gitarar, ærlege tekstar, rå vokal og ein god dose headbanging. Eg digger partiet som kjem rundt 2 minutt uti låta. Heilt knall!
Men vent litt, før du får høyre låta må du lese intervjuet eg gjorde med denne festelege gjengen:
Fortell litt om bandet!
Ja! Pappasaft, Norges beste drittband, er bygd på neseblod, kaldsvette og krokodilletårer - for ikke å glemme pur jæ@#$% glede. Vi traff hverandre gjennom felles kjente i student-punk-miljøet i Trondheim for 6 år sida, på øvingslokalet faktisk. Med coverforbud (det blir bare grining når 6 stykker skal megle covers) blei vi overraskende produktive. Etterhvert ble det en god del konserter og turnéer, samtidig som tre av medlemma forsvant. I 2011 var vi tre igjen; Jens (gitar), Øyvind (trommer) og Gard (bass, crooner). Vi syntes det var alt for gøy til å gi oss, og vi fant etterhvert formen og har hold koken siden. Og her sitter vi og prater med Evig Lyttar! Takk for at dere gidder.
Kor kjem namnet frå?
Navnet er et direkte resultat av for mye Fernet og for lave musikalske ambisjoner. Back in the days møttes vi bare til musikalsk fredagstrim og var mer opptatte av å komme på ræva bandnavn enn å lære oss å spille. Etter en rekke mer eller mindre upassende, eventuelt schtøgge navn var det noen (les: Jens) som sammenføyde de ellers uskyldige ordene ”pappa” og ”saft”. Det var med det navnet vi begynte å få litt feste i Trondheim, så da var vi stuck med det. Vi ble vel glad i navnet etter hvert. Dessuten er det tre stykker med Pappasaft-tatovering nå - dårlig gjort å skifte!
Ny plate?
Right on! Det blir nummer tre, denne gangen skal vi gi ut gjennom Big Day Records, noe vi er svært fornøyd med. Vi liker å tru at denne plata er det beste vi har gjort til nå. Musikalsk er den ganske variert innafor rammene til den pønkråkken vi sogner til, samtidig som den mørkerøde tråden syr det hele sammen. Tekstmessig svinger det mellom livet, døden, politikken og reinspikka fjas - som det alltid har gjort - selv om det politiske har tatt litt mer plass denne gangen. Og så låter det feitere enn før, lyden har spist mer kebab: Kenneth Storkås ga oss verdens beste grunnlag i Endless Tinnitus Studio, Andreas Kvinge Sandnes mixa oss rett inn i evigheten og det hele blei komplett etter Jason Livermore fra Blasting Room mastra det. Vi gleder oss brutalt til å slippe hele herligheten over nyttår.
Fortel litt om "Norske Bomber"!
Norske Bomber dukka plutselig opp. Gard (vokkis) våkna en morgen med omrisset i huet. Tross trøtt tryne var det bare å finne en gitar for å finne grepa. Låta tok form på lokalet etterhvert og blei fort en livefavoritt. Teksten kom noen måneder seinere, natta før en konsert på John DEE. Gard teipa nattas skriblerier til monitoren og så spilte vi den! Den handler om Norge som "fredsnasjon", kort og godt. Vi megler fred og flexer nobelprisutdeling på området - på skyggesida bomber vi på kommando og soper inn cash på våpensalg til lumske nasjoner. Temaet er jo ikke så hyggelig, men det er lyden! Litt påppete, lett å synge med på og krønsj i clean-gitaren på verset. Likevel får vi sparka fra i refrenget og mørklagt det litt i brua. Håper dere liker den!
Kor kan folk sjå dykk framover?
På butikken! Ingenting live på plakaten før jul grunnet arbeidsLivet, men vi driver å booker release-turné nå, så fra slutten av januar bruker vi opp det vi har av fleksitid/goodwill/kjærstepoeng og stikker rundt om i landet. Vi har en god del steder på plass allerede og slipper alt av turné-datoer veldig snart!
Beskriv musikken dykkar med eitt ord?
Gla’Core
Den ultimate punkelåta?
Den både du og jeg kan utenat, den vi kan synge rett opp i trynet på hverandre av full jævla hals med blanke øyne og øl i håret, den som river like hardt i hjertet som i øra, den som sender alt det døve på sjøen og livet gir mening i to og et halvt minutt. Den låta heter mye forskjellig, men det er fortsatt DEN låta.
Vel, då er det berre for deg å trykke på play-knappen, fyre opp volumet og la deg sjølv konsumere alle godlydane denne låta spruter i trynet ditt. Skikkeleg Pappasaft! (pun intended)
-Patrick Kjøll Fardal