Jørgen B. Hansen - Sexton

Med selverklært inspirasjon fra artister som Thåström, Håkan Hellström og Freddie Wadling, har Jørgen Hansen platedebutert og det i en alder av seksten. Ganske imponerende i seg selv. Jørgen har en bra stemme, om noe uferdig og med en tendens til å bite over for mye til tider, så er det definitivt et sangtalent vi får møte på denne ep`en.

Tekstmessig er det utvilsomt melankolien som får sitte i høysetet, med en svært voksen tilnærming til emnet.  Et grep som han har valgt, er at tekstene er skrevet på svensk. I en verden der mange artister ikke synger på morsmålet sitt, er kanskje ikke det så underlig i seg selv, men problemet er at de språklige svakhetene fremhever tekstenes mer naive og svake sider. Det resulterer i at lytteren mister fokus fra det som er bra, og heller henger seg opp i språkvalget. Musikken til Jørgen bærer også preg av en veldig inspirasjon fra nevnte svensker, noe som blir i overkant tydelig og minsker låtenes egenkraft.

Dette er kanskje hard kritikk av en såpass ung artist, men faktum er at de gode sidene ved "Sexton" gjør at man vil Jørgen det beste. Man er steindøv hvis man ikke hører at det er elementer i låtene hans som er kjempespennende! Skryt skal han også ha, for den kalde og enkle produksjonen, som til tider har nesten et industrielt preg.

Det er ikke lett og skulle anmelde slike unge artister, for man vil jo ikke legge glasskår i veien for dem. Men jeg mener at jeg har kommet med konstruktiv kritikk, godt innbakt i et ønske om at Jørgen fortsetter med musikken.

2/5 TRYNER!

-Bjørnar Kristiansen