What The Fuzz Intervju 1 - Ondt Blod/John Nilsen
Evig Lyttar fortsetter sin dekning av What the Fuzz! med et eksklusivt intervju med ingen ringere enn gitarist John Nilsen fra Ondt Blod!
What the Fuzz, John? Tenkte vi kunne begynne med noen kjappe spørsmål for å bli bedre kjent med deg. Når begynte du å spille gitar, og hvordan endte du opp i Ondt Blod?
Jeg begynte å spille gitar da jeg var 10-ish. Jeg maste på mine foreldre om å gi meg gitar i julegave som følge av at jeg hadde sett på VH1. Husker dessverre ikke hvilket band det var, men husker så mye som at det var lite kredibelt. Fikk da denne gitaren og begynte i lag med mamma på gitarkurs hos den lokale trubaduren. Så kan si så mye som at det ble mye «hang down your head, Tom Dooley»…
Jeg og resten av gutta fra Finnmark flyttet ned til Tromsø for å studere. Vi kjente at vi ikke var helt ferdig med pønkemusikk, og bestemte oss for at vi skulle lage band. Dette ble Ondt Blod. I Kirkenes spilte vi sammen alle mann, i forskjellige sammensetninger og på forskjellige instrumenter. Så vi kjente hverandre fra før, kan du si. Så det var ikke slik at du måtte bli kjent på nytt eller noe sånt.
Det høres ut som vi kan fastslå helt sikkert at du har vært brennende opptatt av musikk mesteparten av livet. Har du en favorittartist eller et favorittband?
Hehe, det utgjør en veldig stor del av min hverdag til både glede og frustrasjon for min forlovede. Jeg tror ikke jeg har en artist eller et band som jeg setter høyere enn alle andre, dessverre. Årsaken til dette er at det er for mange helt hinsides band og artister, som alle fortjener den spotten. Hvis det er lov å si så har jeg flere favorittartister. Hvis jeg kan nevne noen så stikker Cult of Luna, Refused, Neurosis og Run the Jewels seg ut for min del.
Og Ghost! Ikke minst Ghost!
Fantastisk liste, det der! Må spesielt si meg enig i Cult of Luna, som har vært en av favorittene mine i mange år nå. Run the Jewels sin nye plate var også sinnsykt fet. La oss følge opp den tråden litt. Kan du peke ut tre plater som betyr ekstra mye for deg?
Somewhere Along the Highway av CoL, Shape of Punk to Come av Refused og Led Zeppelin av Led Zeppelin. Mulig det er litt klisjé, men men.
Tar meg friheten til å smelle på Sabbath Bloody Sabbath, hvis det er innenfor.
Det er alltid innenfor å slenge inn Sabbath Bloody Sabbath, John. Alltid. Ellers tre album som må kunne sies å være banebrytende innen sine respektive sjangre. Nå skal vi skru opp vanskegraden litt her. Beste konsert du noensinne har vært på?
Den er tung, altså… Hmm. Da jeg var yngre så levde jeg for skandirocken. I 2008 brøt Hellacopters opp, hvis jeg ikke husker feil. Det året fikk jeg sett dem på Hovefestivalen før de la inn årene. Det var en helt insanse opplevelse. Sang av full hals til alt fra åpningslåta «Hopeless Case of a Kid in Denial» til slutten som var «By the Grace of God», om jeg ikke husker feil.
Kan forstå at det gjorde spesielt inntrykk. Det er noe med det når du tror du aldri får muligheten til å se et band igjen. Nå har vi kommet til selveste ildprøven. Du skal få i oppgave å sette sammen drømmebandet. En vokalist, en bassist, en gitarist og en trommis. Du kan velge både levende og døde musikere. Go!
Ondt Blod, som det er i dag. Neida.
Glemte å legge til at du kun kan velge en musiker per band.
David Bowie på vokal. Jimmy Page og George Harrison på gitar. Geezer Butler på bass og Phil Collins på tromer. De kunne spilt en miks mellom Joy Division og Melvins.
Fantastisk! Den ildprøven besto du med glans. Og da er det kanskje på tide å gå videre til neste tema. Fortell oss litt om What the Fuzz, og hvordan konseptet ble til.
What the Fuzz! er en «omreisende festival» som skal fungere som en showcase for up-and-coming artister/band innenfor alt som har med fuzz å gjøre. I denne omgang går turen til Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Med på turen er Ondt Blod, Fight the Fight, Tiebreaker, Kindrer Fever, Maraton og Forgetaboutit. Det er en flott gjeng med band, og vi gleder oss masse til å spille med dem. Alle bandene er veldig forskjellige i sitt lydbilde og subsjanger, så det blir en fest for hele familien. Konseptet ble til som en idé fra Ragnar Vikse og Helge Handeland om å ta rocken tilbake som følge av uttalelser fra enkelte organisasjoner om at en av de største sjangrene i verden var død i Norge… Neida, joda, kanskje litt. Men ideen er i hvert fall deres. Hensikten er å showcase unge og lovende artister og band innenfor rocken. Og hvem vet hva fremtiden bringer, for det trenger ikke være rock, så lenge det er fuzz.
Fantastisk konsept som garantert vil glede mange musikkentusiaster i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Vet at tre av mine EL-kolleger gleder seg som unger. Jeg er bare litt sjalu for at jeg ikke får vært med. Bittelitt. Har du noe gleder deg spesielt til i sammenheng med What the Fuzz?
Jeg gleder meg til å spille konserter. Det er alltid gøy å spille, samt se at folk er gira på å høre musikken. Ved å dra på tur sammen så knytter man bekjentskaper, henger sammen, etc. Det sosiale aspektet generelt er det jeg gleder meg mest til!
Det blir nok en minneverdig opplevelse. Og det blir det nok for alle som kommer og ser på også. Hva er ditt beste minne fra scenen med Ondt Blod?
Det håper jeg! Min beste opplevelse med Ondt Blod er definitivt fra festivalsommeren 2016. Det å spille på Roskildefestivalen foran et folkehav i lag med dine barndomsvenner er surrealistisk.
Det har jeg ikke vanskelig for å tro. Klarte dere å holde nervene i sjakk?
Haha! Det var vanskelig, altså. Uten å nevne navn så var oppkast involvert som følger av nervene.
Tror muligens jeg leste et intervju i iTromsø som avslørte hvem det gjaldt. Men la oss snu litt på det. Hva er ditt verste minne fra scenen?
Hahaha, godt mulig. Vi har vært veldig heldige i Ondt Blod, med at ting har gått på stell uansett hvor vi har spilt. Men jeg og Alex spilte sammen i et band da vi var yngre. Bandet vi spilte i skulle spille i Russland. Når vi begynte konserten så ble vi avbrutt av arrangøren etter to låter. Vi vet enda ikke årsaken, men han takket pent publikum for at alle hadde kommer, så satt han seg i en bil og kjørte videre. Vi fikk ikke spille mer den konserten. Det var veldig surt, for det er en ganske lang tur, og med grensepasseringene så var det mange timer lagt inn i den turen for kun to låter.
Det høres mektig irriterende ut. Var vel noe lignende som skjedde med Cannibal Corpse i Russland (selv om jeg tror den historien inkluderte en haug bevæpnede politifolk som stormet konsertlokalet for å få slutt på blasfemien). Russland ass. Men tilbake til Ondt Blod. Dere har høstet stor suksess med deres debutalbum, Finmark. Hvordan var det å endelig spille inn plate?
Hehe. Ja, det har vært kjempegøy med så mye god omtale rundt platen. Det var veldig spesielt. Ingen av oss har tidligere spilt inn et helt album, så bare det i seg selv var en «milestone». Utover dette så var det en nokså krevende prosess for å få alt ferdig i tide, om resultatet var godt nok, om alle delene stemte, etc. Men det har vært en helt fantastisk opplevelse, og ikke minst en gøy opplevelse. Vi har allerede begynt på album nr. to, så vi fikk blod på tann, kan en si. No pun intended.
Ojoj! Da gir det vel seg selv hva neste spørsmål blir. Hva kan vi vente oss fra Ondt Blod i 2017? (Bevisst ledende spørsmål.)
Hahaha! Vi har spilt inn en del låter som vi ser for oss blir singler. Disse blir sannsynligvis å komme ut spredt utover året. Kanskje, hvem vet, så kommer album nr. to også ut i år. Vi får se, ingen vet. Ellers har vi tenkt å spille så mye som vi bare klarer med hensyn til forhold, studier, etc.
Dette er virkelig gode nyheter for alle oss med Ondt Blod-tatovering i panna! Mye å glede seg til, med andre ord. Med tanke på at Finnmark høstet så mye ros, og til og med havnet på en rekke musikkjournalister og kritikeres lister over årets beste plate, kjenner dere presset for album nr. to?
Hahaha, tattis i panna! Ja, Finnmark høstet mye ros. Vi tenker så klart noen ganger på det. Men vi har alltid hatt filosofien innad i bandet at vi skriver låter uten å tenke hvor låten havner, og hva noen synes om den, så lenge vi synes den er fet og vi kan stå inne for den. Så tar vi heller prosessen i studio. Altså om noe er for lang, må forandres, forkastes, etc. Jeg tror ikke man skal tenke så veldig mye på presset. Hvis man kan stå inne for resultatet så er ingenting bedre enn det. Det gir i hvert fall nattesøvn.
Jeg liker holdningen! Senk skuldrene og spill det dere vil spille. Vi nærmer oss slutten her, og da lurer jeg på; har du et budskap til beboerne av Oslo, Bergen, Kristiansand og Stavanger? Hvorfor burde de droppe en kveld med Netflix for å sjekke ut What the Fuzz?
Ja, ikke sant! Det er seks konserter i én, hvor alle kommer til å finne noe de liker, og kanskje oppdage at noe de i utgangspunktet ikke likte, liker de. I tillegg er det en helt insane premie for de i Oslo, som involverer en billettpakke til fem-seks forskjellige konserter til en heldig og den heldiges venn. Kan sitte her og skrive i utgangspunktet hva jeg ønsker, men det viktigste å få frem er at det blir en fest av en konsert som definitivt kommer til å skape minner for både bandene og publikum. Så for alt det vi vet, Sondre, så er det noen du intervjuer om en stund som kommer til å nevnte WTF!-konsertene som deres beste konsertminne, eller hur?
Du, det har jeg ikke vanskelig for å tro! Og vi i Evig Lyttar skal selvfølgelig følge den omreisende festivalen tett med flere intervjuer, podcast, anmeldelser og bilder. Helt til slutt vil jeg slenge inn et bonusspørsmål for våre nordnorske lesere (meg selv inkludert). Kommer dere hjem snart, eller? Vi trenger en god Ondt Blod-moshpit snart.
Rått! Gleder meg til å lese. Det er en mulighet ;-)
Tusen takk for at du tok deg tiden til et intervju, John! Lykke til med What the Fuzz, andre konserter og ikke minst plateinnspilling!
Du kan få med deg What the Fuzz 18. januar i Oslo, 19. januar i Bergen, 20. januar i Stavanger og 21. januar i Kristiansand. Ondt Blods debutalbum Finnmark er tilgjengelig på alle plattformer, og i begrenset opplag i fysisk format.
-Sondre Leiros Bendiktsen