Ungdommelig metalcore
Drammensbandet Atena er tilbake med sin tredje fullengder siden oppstarten i 2010, denne gangen backet av selveste Indie Recordings. Possessed er et konseptalbum som tar opp temaer som hvordan samfunnet håndterer psykisk sykdom, og bandet presenterer tankene og følelsene til en depressiv tenåring med sterk innlevelse og åpenbar spilleglede. Temaet for albumet kommer også tydelig frem gjennom det instrumentale. Stemningen skifter fra lys og håpefull til gjennomsyret mørk fra det ene øyeblikket til det neste.
Atenas sound kan best beskrives som ungdommelig metalcore med mye bass, en rekke breakdowns og varierte, melodiske lydeffekter. De følger i fotsporene til band som Emmure, Architects, Northlane, Oh, Sleeper, Bring Me the Horizon og Vildhjarta. Spesielt sistnevnte virker å være en klar inspirasjon for stilen til bandet, mens de ulike elektroniske effektene virker mest inspirert av BMtH.
Bandet har normalt to vokalister, og på Possessed blir vi i tillegg servert gjesteopptredener av Maria Ruth Ødegaard og rapperen Ian Avail. Dette gjør albumet variert, men den helhetlige kvaliteten på materialet tjener ikke nødvendigvis på det. Låten «Confessional» gir sterke assosiasjoner til samarbeidet mellom Bring Me the Horizon og kanadiske Lights i 2010, og føles fort gammel og sliten. Når det kommer til bruken av rap i «Death Eating» må jeg innrømme at det dessverre ikke funker for min del. Det er ingenting galt med prestasjonene, men sjangerkrasjen føles tvunget og uorganisk. Jeg er heller ikke helt solgt på bandets egne vokalister, spesielt når de synger rent. Litt for ofte går tankene mine til emo/post hardcore-sjangeren rundt 2005-2010 (særlig på låtene «Argument» og «Heartless»).
Possessed føles tidvis overprodusert, og med såpass mye bass kan det fort bli litt slitsomt å høre på. Det absolutt største plusset ved albumet er bruken av kule effekter som kler lydbildet og stemningen, selv om det tidvis kan bli i overkant melodramatisk. Det er også flere fengende partier og sterke refreng, særlig på singlene «Down With the Darkness» og «Oil Rigs».
Albumet vil nok treffe rett hjem blant fans av sjangeren, og kanskje spesielt hos et yngre publikum. Jeg utelukker ikke at Atena også kan appellere til et bredere publikum enn typiske metalheads, på samme måte som Fight the Fight har gjort etter sin debut på samme plateselskap.
5/10 TRYNER!
-Sondre Leiros Bendiktsen