I studio med Krakow
For ei lita stund sidan var Krakow i studio, og Evig Lyttar fekk vere med "behind the scenes" via instagram. Me tok også ein prat med bandet om den komande plata, som du kan lesa nedanfor:
Først av alt vil me gjerne vite litt om Krakow. Korleis starta det?
Kjartan: Det startet med at jeg og Frode ikke fikk spille tung musikk i bandet vi var i den gangen, samtidig som at jeg og René hadde pratet om å starte band. Vi ville gjøre en tyngre versjon av Queens of the Stone Age med dobbel-pedal.
De er no i studio med den fjerde fullengdaren. Korleis har materialet utvikla seg sidan førre fullengdar?
Kjartan: Vi har vel behov for å være litt mer rockeband. På amaran utforsket vi mer eksperimentelle sider. Jeg lærte veldig mye da vi spilte inn diin med tanke på mulighetene man har i studio og det var noe jeg ville ta med meg videre på amaran. Denne gangen har jeg/vi litt mer behov for å være et rockeband igjen, spille masse riff!
Korleis har de jobba med materialet denne gongen?
Ask: Siden sist har vi investert i et studiooppsett på øvingslokalet som gjør at vi nå kan spille inn nye demoer av låtene etter hvert som vi jobber oss gjennom dem. Dette gjør at terskelen er lav for å teste ut idéer og har bidratt til at vi har gått i studio med godt gjennomarbeidete låter.
Kjartan: Demoene har også vært litt mer ferdig komponert fra meg og René sin side før vi har presentert de for de to andre. Vi har enkelt og greit jobbet mer med materialet.
Korleis har låtskriveprosessen vore?
Ask: Som før så er det Kjartan og René som lager demoskisser hver for seg, som vi da jobber oss gjennom i fellesskap på lokalet. Selve låtskriveprossessen har gått veldig bra, og vi har jobbet med 10 låter så langt, hvorav seks er plukket ut til denne platen. Forskjellen denne gang er at vi også har jobbet ferdig mye av vokalen, noe som har hatt en tendens til å bli utsatt til etter at instrumenter har vært innspilt på tidligere plater.
Kjartan: Jeg har i grunnen vært veldig inspirert denne gangen. Kjøpte meg ny mac med Garageband og for meg er det rett og slett et fantastisk verktøy for å få frem ideer.
Kva har vore høgdepunktet så langt i studio?
Ask: Det er egentlig et høydepunkt bare å være i studio. Duper er et fabelaktig bra sted å være når man er inni denne kreative boblen, og med produsent Iver flyter ting med lite motstand. Det betyr ikke at dette er lett, det er mange diskusjoner og etter noen dager på pluss tolv timer kan luntene være korte, men alle er på vei i samme retning og det gjør at platen har tatt en veldig spennende form.
Kva har vore det verste som har skjedd, den tyngste dagen?
Ask: I studio har det ikke vært noe ille som har skjedd, men i prosessen fram til innspilling har man naturligvis gått på noen vegger, særlig i vokalarbeidet. Men der har vi brukt slegga til vi har kommet oss gjennom og nå ser ting mye lysere ut. Det skal gjøre litt vondt å få til noe godt.
Har den nye plata ein raud tråd, og om så, kva er tematikken?
Ask: Det er vel ikke noen rød tråd tematisk, men musikalsk så er det elementer som er med gjennom plata. Men de får folk finne når plata er ute neste år.
Har de nokre band de er inspirert av i studiosituasjonen?
Kjartan: The Beatles, Pink Floyd og Led Zeppelin er alltid inspirerende med tanke på studio. Av nyere ting vil jeg kanskje trekke frem Queens of the Stone Age og Mastodon.
Kva er det beste/verste med å vere i studio?
Kjartan: Det beste er vel alt, om jeg skal trekke frem noe som er drit så er det jo av og til litt venting. Og de gangene man virkelig møter veggen så er det ikke så moro.
Frode: Beste er å høre låtene få liv, at de vokser opp. Mange ideer som kommer i studio prosessen, man blir inspirert i studio når man går grundig til verks i låtene. På den andre siden er det jo ikke alltid man er enige rundt ideene… Kan fort bli dårlig stemning da, hehe!
Kva plater er inspirasjonen for produksjonen på plata, og kvifor?
Kjartan: Denne gangen har vi dratt fram de nyeste albumene fra Mastodon, Elder og Motorpsycho.
Kva tankar har de rundt den moderne platebransjen?
Kjartan: Tja, si det. Mange mener jo at plateselskaper er unødvendig siden man kan gjøre alt selv og det er jo i og for seg sant. For vår del er det helt nødvendig. Det tar mye tid å spille i band og om man i tillegg skal drive sitt eget plateselskap så er det lett for å slite seg helt ut.
Kva er annleis med å spele i band i dag, kontra når de først starta?
Kjartan: Konserttilbudet er jo blitt veldig mye bedre siden vi startet og publikum er blitt mer kresen kanskje. Folk er ikke like flink til å sjekke ut ting på samme måten som før.
Har de nokre tankar rundt analoge inntrykk kontra digitale?
Kjartan: Vi liker jo det analoge, men man kommer ikke unna det digitale heller. Så, ja takk, begge deler.
Kva tenkjer de om å spele inn live i studio?
Ask: Mye av det jeg har spilt inn med andre band er ett instrument av gangen, og det funker veldig bra til den typen musikk jeg da har vært i studio med. Men for Krakow er det essensielt å legge låten sammen som en enhet, det er da vi får den rette feelingen. Vi kommuniserer en del gjennom låtene, både i studio og live, og da er det viktig å kunne se og høre hverandre i øyeblikket.
Kjartan: For meg er det den eneste måten å gjøre det på.
Tips til nye band som vil prøva seg i musikkbransjen?
Ask: Aksepter at det tar masse tid og masse jobb. Selv de bandene som har breaket tidlig må jobbe veldig hardt for å holde det gående. Dette er en brutal bransje på mange måter, men det er noen utrolig bra folk rundt omkring, og man lærer enormt av å drive på gjennom mange år, lærdom man får bruk for i resten av livet også. Det aller viktigste er vel egentlig at det må være givende og, på sin egen måte, moro. Jeg misunner ingen å skulle etablere et nytt band i en tid hvor det gis ut 3500 plater i uken på verdensbasis, men det er plass til dem som vil komme noen vei, så lenge de er villige til å legge inn alt det krever.
Kjartan: Ikke ta noe for gitt, lev på de høydepunktene man når og ikke la motgang stoppe deg. Spiller man i band får man gjerne 100 ganger nei før man får et ja. Finn også ut hva du er god på og dyrk det.
Tusen takk Krakow!
Patrick Fardal