Redaksjonens favorittar: Det beste frå januar 2017
På grunn av ekstraordinært travle tider for en majoritet av redaksjonen endte Irene og Sondre opp med den store æren å få plukke ut månedens beste utgivelser fra januar. Siden vi normalt sett ville hatt et rikt utvalg plater å anbefale våre kjære lesere har den dynamiske duoen plukket tre plater hver.
Irene:
The Dogs – Death By Drowning
Det skal godt gjøres å mekke et gjennomført album år etter år. Selv om plata The Tear Are Voodoo alltid vil være en personlig favoritt, synes jeg The Dogs leverer varene slik de skal bli levert med Death By Drowning. Det hele sparkes i gang med låten «Oslo», som får hjertet til å dunke litt fortere over denne byen en elsker og hater på samme tid. «All Of Us Kids Were Accidents» er på mange måter platas soleklare høydepunkt, som med sin fantastiske sound river løst i et sentimentalt punkt. The Dogs klarer med dette å opprettholde det bandet er kjent for, å levere knakende gode låter og et særdeles gjennomført album.
Elsa & Emilie – Kill Your Darlings
Personlig har jeg aldri vært spesielt fan av elektopop, men duoen Elsa & Emilie har fått meg til å åpne ørene. Bandet kan minne noe om en miks mellom Susanne Sundfør og svenske First Aid Kit, som på en eller annen måte får det til å funke med den særegne «pikevokalen» og det eller vakre lydbildet. Selv om jeg ikke synes de har klart å «kill all their darlings» på den nyeste skiva, er disse to jentene helt klart en duo som burde følges med på tida fremover.
Torgeir Waldemar – No Offending Borders
Helt fra jeg så Torgeir Waldemar live på Buktafestivalen 2015 har jeg alltid vært fasinert av måten han klarer å blande så mange sjangre sammen uten at det hele blir for mye. Han får munnspill og strofene av «folkeviser» til å blende inn som et naturlig element i den ellers rocka måten tekstene er bygget opp på. «Falling Rain» er den perfekte måten å åpne albumet på, før «Summer in Toulouse» sørger for å bygge opp stemningen i det 8-spor lange albumet som gjerne skulle vært lengre. Anbefales.
Sondre:
Jeg har da valgt å plukke de beste utgivelsene innen bestemte sjangre:
Hip hop: Run The Jewels – Run The Jewels 3
Jeg hadde hørt en del på denne New York-baserte duoen tidligere uten å falle pladask, men så kom RTJ3 og blåste meg til helvete. Du skal lete lenge for å finne et hip hop-album med bedre driv fra start til slutt. Sjekk spesielt ut låtene «Talk to Me» og «Panther Like a Panther (Miracle Mix)». Det var egentlig ikke noe særlig mer å skryte av på hip hop-fronten, selv om jeg godt kan anbefale «Bring Them All / Holy Grime» av Wiley.
Rock: The Modern Times – This is the Modern Times
Vel, det sto mellom Torgeir Waldemar, The Dogs, The Modern Times og The Molochs. Endte opp med å plukke det albumet jeg har hørt mest på den siste tiden. Objektivt sett er nok No Offending Borders en langt bedre plate enn This is The Modern Times, men sistnevnte er særere og mer underholdende. Kommer ikke unna å nevne låten «Depression», som ved siden av «Oslo» av The Dogs, «My Church is Black» av Me And That Man og «Ten Thoundsand» av The Molochs utgjør de beste rockelåtene fra januar. «Depression» er en morsom og litt bisarr låt det bør være lett for mange å kjenne seg igjen i. Absolutt verdt å sjekke ut. Gleder meg til å se disse gutta live i april.
Metal: Laster – Ons Vrije Fatum
Sjansen er stor for at du aldri har hørt om dette nederlandske svartmetallbandet før. De har tidligere sluppet både EPer og en annen fullengder, men personlig opplever jeg Ons Vrije Fatum som deres virkelige karrierehøydepunkt til nå. De beskriver seg selv som «obskur dansemusikk», som underlig nok er ganske dekkende. Men for oss som liker det litt spesifikt kan jeg jo utdype at det her er snakk om veldig melodisk og melankolsk black metal, med en overraskende oppløftende undertone. Selv om ingen andre band nådde Laster til anklene denne gangen er det likevel verdt å nevne utgivelsene til Obidient Chaos, The Flight of Sleipnir, Hour of Penance og The Drowned God.
