Dunderhonning

Om du ikke kjenner til Dunderhonning, så er det altså bandet som inspirerte selveste Kråkesølv til å synge på nordnorsk (noe som strengt tatt gjør dem ansvarlig for oppstandelsen til en hel musikkscene). Disse harstadværingene har med andre ord holdt på en god stund nå. Deres første EP, Ka du vente på?, kom ut i 2007, etterfulgt av fullengderen Sakte ut av fokus i 2010. Så ble det stille. Bandets medlemmer gjorde søringer av seg, og noe mer hørte vi ikke på årevis. Men seks år senere skjer det. Vi blir servert singelen Nedslitt Bygård, og forventningene var allerede innfridd.

17. mars markerte plateslipp av deres nye hjertebarn Gå. Og jeg er veldig glad for å kunne si at Dunderhonning aldri har vært bedre enn de er akkurat nå. Formelen er på noen måter den samme, men det musikalske uttrykket er likevel veldig annerledes fra de tidligere utgivelsene. Det er mørkere og mer drømmende. Personlig synes jeg likevel at den største positive forandringen er vokalen. Bandets atmosfæriske sound, som tidvis bikker over til det psykedeliske, kler å ha en litt «mystisk» vokal med lette ekkoeffekter.

Jeg digger absolutt hele Gå, men noen klare favorittlåter har jeg likevel. «Et sekund til» er den beste låten til Dunderhonning. Punktum. Og ja, da mener jeg gjennom bandets over ti års levetid. Den alt for korte låten har et utrolig fint, nesten minimalistisk, lydbilde helt til den klinker til med albumets klart sterkeste parti mot slutten. Bandet kler utvilsomt å balansere mellom det lavmælte og det storslåtte.

«Møbiusbånd» er den perfekte åpningslåten for albumet. Her blir lytterne introdusert for nye Dunderhonning. Heavy på forvrengning og betydelig mørkere enn før. Nevnte «Nedslitt bygård» er en annen favoritt, i stor grad på grunn av det radiovennlige refrenget, men også fordi den strengt tatt setter en ny standard for norsk dreampop.

Men 17. mars markerte ikke bare et heidundrende plateslipp. Det var også stor stas med konsert i regi av The Beat Happening, som lenge har vært en slags bauta i det alternative musikkmiljøet i Tromsø. I likhet med Fanden i Troms er Bastard Bar den scenen som benyttes mest av Esben Nedrebø og resten av bidragsyterne i The Beat Happening (selv om også Studentsamfunnet Driv har huset noen konserter under dette banneret). Dunderhonning føyer seg dermed inn i den svært eksklusive rekken av band som har inntatt byens beste konsertscene.

Etter et underholdende DJ-sett inntok bandet scenen, og det ble fort klart at disse gutta liker distortion, og store mengder av det. De innledningsvis skingrende gitarene ble snart balansert ut, og alt falt raskt på plass. Flere titalls mennesker hadde tatt turen denne fredagskvelden, og stemningen var på topp. Bandet spilte mest nytt, men også noen gode gamle låter. Personlig synes jeg det nye gjorde seg bedre live enn det gamle, men settet var totalt sett så bra som det kunne være. Spesielt singelen «N3 Lulin» gjorde seg, sammen med de nevnte favorittene, veldig godt live. Av de gamle låtene var det «Støv» som imponerte mest, og den var som klistret på hjernen min hele helgen.

Alle som tar turen på John Dee for å få med seg releasekonserten til Dunderhonning 23. mars vil garantert få en veldig fin kveld. Stemningsgaranti.

Samla trynefaktor: 4/5 TRYNER

-Sondre Leiros Bendiktsen