By:Larm Black

At by:larm har samlet de hardere sjangrene under samme tak, er et av de beste tiltakene på lenge innen norsk musikk. I løpet av to dager, torsdag og fredag, spilte atten band på fabelaktige Vulkan Arena og Pokalen Bar. Jeg må si at jeg får mer og mer sans for disse to steder jo oftere jeg er der. Fete lokaler og hyggelig stab sørger for at premisset er satt for en vellykket aften.

TORSDAG
 

Torsdagens første band var norsk-svenske The Cruel Intentions på den lille scenen. De spiller en sjangerkorrekt rock som umiddelbart får deg til å tenke på band som Mötley Crüe, Guns `N´Roses og den svenske bølgen bestående av Backyard Babies og Hardcore Superstar.  Mye energi og trøkk, men jeg kan ikke si at noen av låtene har satt seg i hjernebarken.
3/5

Så var det opp på Vulkan Arena for et av de banda jeg gledet meg til å se. Nemlig Tiebreaker som jeg ble introdusert for på What The Fuzz på Rockefeller tidligere i år. Med sin referansetunge heavy rock som formelig oser over av maskulin selvsikkerhet, har de nærmest blitt garantister for en fet opplevelse. Og selv om lokkene har falt siden sist, beviser nok en gang vokalist Thomas at han er blant Norges største talent blant frontmenn. Se disse gutta live hvis du får mulighet, du vil ikke angre.
4/5

Vöödöö ble i forkant omtalt som et band som skulle både tilfredsstille de som liker det tungt og de som setter pris på pop. Jeg ble personlig ikke forhekset, selv om det er tydelig at bandet er flinke folk, spesielt vokalisten.
2/5

Sist gang jeg så Fight The Fight, var det med deres noe notoriske konsert på What The Fuzz. Bandet hadde ikke kvelden da, så det var med stor spenning jeg fant min plass foran scenen. Og jeg må si at bandet hadde tydeligvis tatt store steg siden den kvelden på Rockefeller. Fra første låt ut var det som et helt annet band sto på scenen! Settlisten bestod nesten kun av tunge låter, med kun én ballade som unntaket. Og selv om jeg ikke er verdens største fan av de nye låtene deres, så beviste bandet helt klart bedre hvorfor de har fått de mulighetene de har.
3,5/5

Selv om jeg ikke hadde hørt Alfahanne (Sverige) før denne kvelden, så hadde jeg likevel fått meg hypen rundt bandet. Sjangermessig befinner de seg, i følge forhåndsomtalen, i Black Metal. Men jeg vil heller påstå at de spiller en miks mellom Indierock og Gothrock. Visuelt interessant, men jeg kan ikke påstå at jeg falt for Alfahanne.
2/5

Med ny vokalist har endelig Blood Command begynt og røre på seg igjen. Og det var tydelig at mange har savnet dem, for det var en spent stemning i salen på Vulkan. Men det var ingen grunn til å være nervøse på bandets vegne. De klarer fortsatt og produsere en massiv lydvegg med sin nærmest symfoniske punkrock, og Karina Ljone overbeviste iallfall meg om at hun fortjener sin plass bak mikrofonen. Blood Command er tilbake og det føles bra!
4/5

Det er ingen tvil om at vi i Evig Lyttar er glade i SIBIIR og deres iskalde blanding av alle ting mørke og harde. Og som kveldens siste band på den lille scenen beviste de hvorfor. Bandet kjørte over publikum med en metaforisk lastebil, fullastet med deilige riff. Et overflødighetshorn som man bare elske. Neste år burde de få spille oppe på den store scenen!
4,5/5

Alle som har sett The Good, The Bad & The Zugly, vet at de kan levere en satans bra aften om de vil. Og vi i publikum var heldige den torsdagen, for bandet var i toppform fra første låt ut. Vokalist Ivar var overalt på scenen og beviste at mannen må være en mennskelig dynamo, tilsynelatende utømmelig av energi. Det låt bra og de hadde også festivalens største moshpit. Zugly is AWESOME.
4,5/5

Hva kan man si om The Dogs som ikke er allerede sagt? Sakte, men sikkert har bikkjene etablert seg om et av Norges beste liveband. Og dette kunne blitt nok en superb aften med kjøterne. Bandet virket som de storkoste seg og publikum likte definitivt det de ble servert. Dessverre var det en idiot som utløste brannalarmen etter noen låter og vi ble bedt om å forlate lokalet umiddelbart. Etter litt ventetid fikk vi returnere og The Dogs kjørte på igjen. Da man endelig hadde funnet stemningen igjen og ølen smakte fortreffelig, var det uheldigvis over. Ren spekulasjon fra min side, men det virket som om de måtte kutte settet drastisk. Utrolig kjipt og man sto igjen med en følelse av "det som kunne vært". Men det vi fikk, var fantastisk.
4,5/5

FREDAG
 

Fredagen ble for min del, en kort opplevelse. Grunnet flere ting, kom jeg sent og måtte dra tidlig denne kvelden. Jeg fikk med meg noen låter av Carnival Kids, et band jeg ikke hadde hørt før. Jeg må innrømme at jeg blir litt forvirret av Carnival Kids og jeg tror det er på grunn av hvordan de blander uttrykk. Interessant absolutt, men det ble for lite for meg denne gangen, til at jeg fant ut av dem.
3/5

Så var det tid for NAG, nede på Pokalen. Det var første gangen jeg skulle få oppleve dem live, etter at debuten deres umiddelbart gjorde meg til fan. Og de leverte som jeg håpet på. Det var tungt, kaldt og akkurat like umenneskelig som på plate, med noen øyeblikk av humor fra trommisen. Bra konsert med et ønske om at de returnerer for en helaften i nær framtid.
4/5

Dessverre var by:larm Black over for min del, etter konserten med NAG, som tidligere nevnt. Men kort oppsummert, så storkoste jeg meg og vil anbefale dette til alle som liker slike band, til å møte opp neste år. Du vil ikke angre.

-Bjørnar Kristiansen