Favorittar frå juni

PATRICK

Denne månaden blei det uhorveleg vanskeleg å nemne ein spesiell utkåra vinnar frå juni, så eg har rett og slett valt ut ein 1. og 2. plass!

Billie Van – ”Bitter”

80-talet, hockeysveis, fargerike klede, lyseblåe dongeribukser og kvite sneakers. Billie Van tek deg med på ein tur tilbake til denne fargerike årstida med sin nyaste singel ”Bitter”. Ikkje berre er dette ein såkalla ”instant summerhit”, det er så fengjande og stemningsfullt at det er beint fram umogleg å halde kroppen i ro. Eg får lyst til å springa sveittande og pesande til nærmaste varehus i singlet og danse i hemningslaus ”Footloose” stil - med damp, håplause kjærleikskjensler og heile pakka. Akkurat no er eg litt forelska i Billie Van faktisk! Dette er også ei låt som kunne gått rett inn i soundtrack-lista til serien ”Stranger Things”, spesielt under kyssescener og liknande.

Flytt denne låta rett inn på ei speleliste du høyrer på ofte, for replay-verdien er her er like stor som Macgyver er nevenyttig! Juni månads favoritt, utan tvil.

Shakanaka – ”Medisin”

Nemnte Shakanaka for ei tid tilbake i ein av mine ”Urørt Epic Mix” innlegg, men låta ”Medisin” tek verkeleg kaka. Faktisk er kaka så god at eg må ete den igjen, igjen og igjen (kaka er låta og eg må ha den på repeat, for dei som sleit med å ta den). Tøft riff, kul, røff vokal og pønkete sologitar som herjar over alt anna i miksen her og der. Kva meir vil du ha? Kast den inn i lista di. No! Tøft cover er det også!

Der har du to kramgode, norske låtar frå juni! Versegod. Elles vil eg trekke fram Sassy Kraimspri med låta "You´d Better Listen"!

SONDRE

Timeworn – Venomous High (LP)

Det er vanskelig å spå hva som vil stå som det beste fra juni mot slutten av året, men her og nå er jeg mektig imponert over en rekke utgivelser, og jeg er ikke i nærheten av å komme i mål med alt jeg vil høre. Blant det klart beste jeg fikk hørt har vi Reflections of a Floating World av Elder, Murder of the Universe av King Gizzard og Astri av italienske Blaze of Sorrow. I tillegg er det vanskelig å ikke nevne Lumikide, Lorde, Robbie Banks, Völur, Vince Staples, Anathema, Goatwhore og Vinterbris. Men blant disse knallsterke utgivelsene går førsteplassen min til Venomous High av norske Timeworn. Albumet fikk ganske lunken tilbakemelding fra vår anmelder, men jeg mener personlig at albumet er bunnsolid fra A til Å. Spesielt B-siden er en nødvendig opplevelse for alle fans av sludge. Timeworn lager overraskende melodisk og atmosfærisk musikk innenfor sjangerens rammer. På sitt streiteste og minst eksperimentelle minner det tidvis om Mastodon. Mer kan man ikke ønske seg. En undervurdert juvel? Ikke utenkelig. Skal i alle fall kjøpes på vinyl så snart lommeboken tillater det.

BJØRNAR

Wildspeaker – Spreading Adder (LP)

Min utvilsomme favoritt denne måneden er det nye albumet til amerikanske Wildspeaker, genistreken som bærer tittelen Spreading Adder. Sjangermessig handler det om crustpunk med solide doser black metal, så det er definitivt ikkje den mest originale blandingen lenger. Men det er hvordan bandet gjør det, som gjør dette albumet hva det er. Det er såpass rått og intenst at du som lytter ikkje kan forhindre at musikken graver seg inn i hjernebarken din. På den bra måten. På den beste måten. Jeg har så vidt hørt på andre band etter at Spreading Adder kom ut. Årets første og klareste kandidat til årets album for min del.

RIKKE

Blyh – Transparent to the World (LP)

Blyhs debutalbum Transparent to the World er min soleklare junifavoritt. Musikkbloggen Sludgelord kåret nylig albumet til en av redaksjonens” Top Sour 16 albums” for året 2017. Redaksjonens favoritter med andre ord. Black metal fra Tysklands dype undergrunn, foreløpig sluppet på Bandcamp, og 50 kassetter. Albumet framstår ikke som en kandidat for en sommer-hit liste, men det har vært svært så riktig å lytte til på vei til arbeid, for å kunne gi utløp for passiv-aggressiv venting på bussen i uvante temperaturer.

Det som tiltaler meg med Blyh er kombinasjonen av nådeløs black metal-vokal og skarpe trommeslag fullstappet med atmosfæriske hymner, som får tid til å utvikle seg i et ondt, melankolsk og endeløst lydlandskap. Jeg liker alle låtenes plutselige endring i oppbygging, der riffenes natur aldri er fastlåste. De kan gå fra å låte ambiente og kanskje litt post-rock-aktige, før hurtige stikk fra skarptromma skytes inn i solar plexus, der en ondsinnet og metallisk vokal får tid til å bre seg ut. Låta avslører plutselig sin sanne natur, før en svært så fornøyelig black metal-pakke blir servert.

Blyh eksperimenterer litt med black metal-stilarter på dette albumet, der de ikke lar seg begrense. De begir seg gledelig utpå dypt vann med lange låter, som syr inn elementer fra avantgarde, post-rock og post-metal. Dette gjør black metal-sounden lokkende for et kanskje utrent black metal-øre. Likevel finnes det nok skeptikere, når det gjelder å blande black metal med andre sjangere og stilarter. Selv tenker jeg det er en fordel, da det åpner opp for nye inntrykk og uttrykk. Er du derimot av typen som liker musikk plassert i hver sin bås, så er kanskje ikke dette noe for deg. Men hvem vet, kanskje du finner flere båser du liker?

Andre junifavoritter: Soft Ride - Burgundy / Pixie Ninja - Ultrasound / Suburban Savages - Kore Wa! / Chelsea Wolfe - 16 Psyche / Elder - Reflections of a Floating World

JARAND

Lumikide – Birthmark (LP)

Øyrene mine har bada i særs mykje bra musikk den siste månaden, både frå Noreg og frå det store utlandet. Blant internasjonale plater har Dan Auerbachs nye fullengdar Waiting on a New Song imponert. Kanskje ikkje hans mest ambisiøse prosjekt nokon sinne, men Black Keys frontmannen kan sine saker når det kjem til sekstitalsinspirert folk og blues. Ein av dei større utgivelsane som overaska meg var Roger Waters Is This the Life We Really Want? Denne plata osar sjølvsagt Pink Floyd, men det er så mykje meir å oppdage på denne plata. For ein mann altså.

Tilbake til månadens beste. Istadenfor å velje noko utenlandsk, vil eg heller rette rampelyset mot det norske. Meir spesifikt mot bandet Lumikide. Plata Birthmark er berre så tøff, seig og drivande på alle dei rette tidspunkta. Eg finn ikkje mykje her som ikkje triggar meg, og det er deilig å høyre alternativ pop som er så smakfull. Sterke låtar som vert utnytta til sitt fulle potensiale, knalltøft.

Blant andre utgivelsar eg kan anbefale frå juni finn du Igorrr – Savage Sinusoid, Jakob Ogawa – Bedroom Tapes, Commonplace – Love is Just a Phase og Death From Above – Freeze Me.

IRENE

FOAMM – Sailor Doom (singel)

Så disse for første gang under Musikkfest, og nå er deres dobbeltsingel Sailor Doom endelig ute som en forsmak på deres første fullengder. Kjenner til få band som kan mikse sammen elementer av slacker-rock og utsvevende pop til noe veldig kult.  

-Redaksjonen