Cult Leader - A Patient Man

Aller først: nesten alle sporene på Spotify-utgivelsen av Cult Leader – A Patient Man har feil tittel, noe som gjør en anmeldelse fryktelig vanskelig da låtene ikke heter det de skal og ligger i feil rekkefølge. Heldigvis gidder Deatwish å dele hele herligheten på Bandcamp. Takk Deathwish.

Etter å ha hørt singelen «Isolation in the Land of Milk and Honey» gledet jeg meg helt sinnsykt til å høre det ferdige produktet fra Cult Leader, men jeg må si at jeg sitter todelt igjen etter endt lytting. De sparker knallhardt i gang med «I Am Healed» som blastbeater i gang skiva og setter stemninga for en aften preget av haraball, og følger umiddelbart opp med «Curse of Satisfaction» og overnevnte «... Milk and Honey» som legger lista skyhøyt. Men når de setter i gang med «To:Achlys» og «A World of Joy» høres de plutselig ut som en litt småblek Pallbearer-imitasjon og lar lytteren sitte igjen med en smått bipolar følelse (selv om de siste minuttene av «A World of Joy» smeller noe jævlig). Tro meg, jeg er veldig glad i prog, ujevne takter, melodiskifte og breakdowns, og er alltid interessert i å gjennomføre en musikalsk reise (som så mange band kaller det) gjennom et fullt album, men denne berg-og-dal-banen vet jeg ikke helt om traff spikeren på hodet.

Det er to ekstreme sider som etterhvert vokser frem, men det virker som Cult Leader ikke helt klarer å følge de to retningene fullt ut. De tunge og kjappe låtene høres knallfete ut, men det er på balladene – om det er det vi kan kalle dem – Cult Leader ikke klarer å høres 100% troverdige ut. Cleanvokalen prøver å høres sårbar og ydmyk ut, men det ender opp med at det høres ut som om han kjeder vettet av seg i stedet. De treffer veldig godt på sistesporet «The Broken Right Hand of God» med en fin miks av brutalitet og skjønnhet, men resten av albumet vingler litt for mye frem og tilbake.

De har med seg Kurt Ballou (Converge) på produksjonssiden, og det bidrar bare mer på den todelte opplevelsen jeg har av albumet. Den mannen klarer jo ikke å lage et dårlig produkt, men samtidig bærer A Patient Man preg av å være et produkt fra God City Studios, på godt og vondt. Mulig dette er et album som kommer til å vokse på meg med tid, men for å være ærlig vet jeg ikke om jeg kommer til å høre på noe særlig mer enn høydepunktene «I Am Healed» og «Craft of Mourning».

6,5/10 TRYNER!

Jørn Brekke