Internasjonale album:

50. Tierra Whack - Whack World (selvutgitt, 30. mai)

49. Arkheth - 12 Winter Moons Comes the Witches Brew (T.O., 20. feb.)

48. Teksti-TV 666 - Aidattu Tulevaisuus (Svart, 7. sep.)

47. Flora - The Bottom (Glasshouse, 19. mar.)

46. Slugdge - Esoteric Malacology (Willowtip, 2. mar.)

45. Zeal & Ardor - Stranger Fruit (Radicalis, 8. jun.)

44. Inquinamentum - 8342 (selvutgitt, 1. jan.)

43. Makaya McCraven - Universal Beings (International Anthem, 26. okt.)

42. Deafheaven - Ordinary Corrupt Human Love (Anti, 13. jul.)

41. JID - DiCaprio 2 (Dreamville, 26. nov.)

40. Drudkh - They Often See Dreams About the Spring (S of M, 9. mar.)

39. Gost - Possessor (Blood Music, 23. mar.)

38. Anicon - Entropy Mantra (Vendetta, 19. jun.)

37. Hookworms - Microshift (Domino, 2. feb.)

36. Marissa Nadler - For My Crimes (Bella Union, 28. sep.)

35. Kiran Leonard - Western Culture (Moshi Moshi, 19. okt.)

34. Gouge Away - Burnt Sugar (Deathwish, 28. sep.)

33. Onirism - Falling Moon (Naturmacht, 30. mar.)

32. Gaerea - Unsettling Whispers (Transcending Obscurity, 22. jun.)

31. Amanda Shires - To the Sunset (Silver Knife, 3. aug.)

30. Saba - Care for Me (Saba Pivot / LLC, 5. apr.)

29. The Lion’s Daughter - Future Cult (Season of Mist, 20. jul.)

28. deM atlaS - Bad Actress (Rhymesayers, 19. okt.)

27. Phantastic Ferniture - s/t (Transgressive, 27. jul.)

26. Shame - Songs of Praise (Dead Oceans, 12. jan.)

25. Wrekmeister Harmonies - The Alone Rush (Thrill Jockey, 13. apr.)

24. Eagle Twin - The Thundering Heard (Southern Lord, 30. mar.)

23. Horrendous - Idol (Season of Mist, 28. sep.)

22. KEN Mode - Loved (Season of Mist, 31. aug.)

21. Rolling Blackouts Coastal Fever - Hope Downs (Sub Pop, 15. jun.)

20. Respire - Dénouement (selvutgitt, 1. mai)

19. Snail Mail - Lush (Matador, 8. jun.)

18. YOB - Our Raw Heart (Relapse, 8. jun.)

17. Ultha - The Inextricable Wandering (Century Media, 5. okt.)

16. Kriegsmaschine - Apocalypticists (selvutgitt, 21. okt.)

15. Let’s Eat Grandma - I’m All Ears (Transgressive, 29. jun.)

14. Yhdarl - Loss (I, Voidhanger, 19. jan.)

13. Denzel Curry - TA13OO (Loma Vista, 27. jul.)

12. SOPHIE - The Oil of Every Pearl’s Un-Insides (Transgressive, 15. jun.)

11. Sleep - The Sciences (Third Man, 20. apr.)

10. Jeff Rosenstock - POST- (Polyvinyl, 2. jan.)

9. Svartidauði - Revelations of the Red Sword (Ván, 3. des.)

8. Anderson .Paak - Oxnard (Aftermath, 16. nov.)

7. U.S. Girls - A Poem Unlimited (4AD, 16. feb.)

6. Pusha T - Daytona (Def Jam, 25. mai)

5. Death Grips - Year of the Snitch (Third Worlds, 22. jun.)

Jeg er usedvanlig sen til denne festen. YotS er det første Death Grips-albumet jeg har satt meg ordentlig inn, og jeg kommer til å bruke mye tid på bandets diskografi etter denne overveldende opplevelsen. Så sykt fengende og sært.

4. Imperial Triumphant - Vile Luxury (Gilead, 13. jul.)

Kanskje den mørkeste og tyngste utgivelsen jeg hørte i 2018. Galskap fra start til slutt, med så mye sjangerblanding at man kan bli svimmel av mindre. Burde være blant årets album for alle som liker eksperimentell og knusende hard death metal.

3. Idles - Joy as an Act of Resistance. (Partisan, 31. aug.)

Punken er langt fra død, og Idles beviser en gang for alle at man kan lage høyst aktuell og sterk politisk musikk også i dag. Føler det er på sin plass å kalle dette årets viktigste album. Og så latterlig fengende at det nesten er teit.

2. Daughters - You Won’t Get What You Want (Ipecac, 26. okt.)

Årets kanskje mest paranoide og stressende noise-album, er også blant årets soleklart beste album. Jeg måtte gå flere runder YWGWYW før jeg følte meg trygg på at jeg virkelig hadde fått med meg alt som foregår her. Som et fall inn i den dypeste mareritt eller vakuum. Vær klar for å få pusten slått ut av deg.

1. Rolo Tomassi - Time Will Die and Love Will Bury it (Holy Roar, 2. mar.)

Årets beste album, fra ett av mine favorittband. TWDALWBI er som summen av Rolo Tomassis to siste album. Det er gjennomført fra A til Å, og kan egentlig kun nytes i sin helhet. Det er så rørende vakkert, rått, mørkt og komplekst at det vanskelig kan beskrives med ord. Det må rett og slett oppleves med et åpent sinn, gjerne flere ganger. En klar 10/10 for min del.

Norske album:

25. Haraball - Hypno (Fysisk Format, 20. apr.)

24. Acârash - In Chaos Becrowned (Dark Essence, 8. jun.)

23. Vreid - Lifehunger (Season of Mist, 28. sep.)

22. Ihsahn - Ámr (Candlelight, 4. mai)

21. Avast - Mother Culture (Dark Essence, 26. okt.)

20. Djevel - Blant Svarte Graner (Aftermath, 23. mar.)

19. Burn the Man - s/t (Negative Vibe, 7. sep.)

18. Barren Womb - Old Money / New Lows (Loyal Blood, 16. feb.)

17. Hedvig Mollestad Trio - Smells Funny (Rune Grammofon, 30. nov.)

16. Lucy Swann - Blue, Indigo, Violet and Death (Egoletgo, 12. jan.)

15. Krakow - Minus (Karisma, 31. aug.)

14. Immortal - Northern Chaos Gods (Nuclear Blast, 6. jul.)

13. Dark Times - Tell Me What I Need (Sheep Chase, 6. apr.)

12. Rongeur - An Asphyxiating Embrace (Poacher, 9. mar.)

11. Tempel - s/t (selvutgitt, 23. mar.)

10. Obliteration - Cenotaph Obscure (Indie, 23. nov.)

9. Death by Unga Bunga - So Far So Good So Cool (Jansen, 6. apr.)

8. Sushi x Kobe - Døden lever lengst (Sony, 5. okt.)

7. Emilie Nicolas - Tranquille Emile (Warner, 1. jun.)

6. Amgala Temple - Invisible Airships (Pekula, 2. nov.)

5. Spurv - Myra (Fysisk Format, 1. jun.)

Årets store post-rock-opplevelse. Komplekst, melankolsk og spennende fra start til slutt. Og for en avslutning på et album. Gi meg mer.

4. Årabrot - Who Do You Love (Pelagic, 7. sep.)

Årabrot leverer nok en gang. Like sært som alltid, og minst like bra som The Gospel – en prestasjon i seg selv.

3. Heave Blood & Die - Vol. II (Blues for the Red Sun, 19. jan.)

Så tungt, og så fengende. Kanskje det norske bandet jeg gleder meg mest til å følge i fremtiden, både på studio- og livefronten.

2. Attan - End Of. (Fysisk Format, 7. sep.)

Den råeste norske utgivelsen fra 2018. Attan er Norges svar på Converge. Nok sagt. Det er bare å bøye seg i støvet.

1. Frøkedal - How We Made It (Propeller, 31. aug.)

Årets store overraskelse. Jeg trodde ikke Frøkedals folk-inspirerte indiepop kom til å treffe meg så sterkt, men ingen album i 2018 hadde like fengende poplåter og genuint imponerende, høyst original og spennende instrumentering som How We Made It. Et album jeg etter all sannsynlighet kommer til å plukke frem regelmessig i mange år fremover.

EP-er:

Protomartyr - Consolation (Domino, 15. jun.)

Rough Hands - Moral Terror (Venn, 13. apr.)

Kite - The All Penetrating Silence (Sludgelord, 8. jun.)

Dumb Waiter - Heck (selvutgitt, 3. jul.)

Superstition - Surging Throng of Evil’s Might (20 Buck Spin, 11. mai)

Tomistoma - Forteana (selvutgitt, 4. jul.)

Gravecoven - Coughing Blood (Godz ov War, 1. jun.)

Dom Pie Pie - DPP1 (selvutgitt, 12. jul.)

Psykopath - Primal Instinct (Loyal Blood, 24. aug.)

Sloth & Turtle - s/t (selvutgitt, 3. apr

Sondre Leiros Bendiktsen