G. R. I. M. - Descensus ad Inferos – Shades of Sheol

Bandet G. R. I. M. - Et nytt navn fra Oslo, Ås og Askim, som nylig debuterte med sitt første albumslipp Descensus ad Inferos – Shades of Sheol og tilhørende releasekonsert på Rock In i Oslo. Et album som det ikke høster tvil om at virkelig befinner seg i et doommetal landskap, men som utover dette er utfordrende å beskrive, da det er så mye som dessverre ikke funker. Selv om det tidvis framkommer instrumentale deler og vokaluttrykk i albumet som i og for seg er godt utført, er det på samme tid rotete, surt og riffmessig elendig organisert.

Låta Diary of a Misanthroposophist starter fantastisk! Jeg får stjerner i øynene av den innledende gitarsounden, trommene og følelsen av dommedag de tidlig fastsetter i lydbildet. Før alt som er bra med låta, forsvinner ut i et virvar av volum jeg ikke forstår bæret av! Vokalen kommer tilbake og låta går seg vill videre, som ikke gir starten av låta det videre innholdet den fortjener! De vil for mye og alle instrumenter er konstant tilstede. Resultatet av det blir grøtete. 

The Decline of Society er også en låt som starter usedvanlig bra. Nedstrippet ondskap, som har mye black metal potensiale i sin råhet forruten at gitaren vet å ta mye plass. Likevel klarer de ikke å følge opp nå heller, og fortsettelsen på låta blir for meg en skuffelse. Og jeg forstår virkelig ikke hvorfor de ikke bevarer riffene de starter med i fortsettelsen av dem. Eller hvorfor de ikke bygger opp låtene med røtter i de glansfylte introene. Selv om det tidvis skinner gjennom herlige instrumentale gitarriff og trommebrekk underveis i låta, som absolutt gjør jobben det skal, så er det organiseringen de brenner seg på atter en gang.  

Albumets styrke ligger heller åpenbart i de akustiske delene av låtene, sologitaren og trommene. Her er de bedre på å bevare og utvikle en old school doom og sitt uttrykk i en god nok grad. Der sistelåta - Push The Button, har en akustisk start, men også ryddigere sound i både videre sammensetning og oppbygging. Hvor de i tillegg tar en pause fra alle instrumenter tidlig i låta. Dette gjør godt for ørene, og gir rom for nye auditive perspektiver. Men herfra må det sies at det både instrumentalt og vokalmessig blir veldig surt. Det ødelegger alt for mye for  lydbildet, og jeg blir litt trist egentlig. Skulle så gjerne skrevet flere og bedre ord om det! Håper likevel ikke G. R. I. M. stopper opp av den grunn.

 4/10 TRYNER!

Rikke Karlsen