Pain City - Keep It Real
Pain City Records
Det er knappe 10 måneder siden Oslo-baserte Pain City slapp debutalbumet sitt, When Life Gets You. Her ble man raskt kjent med bandets klassiske hard rock-sound. Plata åpner med sporet «How Can It Be Bad», en tittel som dessverre endte opp som et kleint retorisk spørsmål med tanke på kvaliteten på albumet.
WLGY ble for undertegnede en tålmodighetsprøve av de sjeldne. Spilletiden på 54 minutter var på ingen måte rettferdiggjort med det låtmaterialet som ble presentert, og resultatet ble en debut i bunnsjiktet. Pain City så ut til å slite med selvsensur, og vokalprestasjonen og tekstene til Stian Krogh sto som det gjennomgående største problemet med albumet. Med det sagt var det også lyspunkter i form av lekent gitarspill og soloer, som utføres av nettopp vokalist/gitarist Krogh.
Og nå er de altså tilbake med sitt andre studioalbum, Keep It Real. Nytt år, nye muligheter.
Albumet åpner med låten «Alive and Free», som kombinerer klassisk heavy metal-riffing med et lett rockerefreng. Neste stopp på reisen er singelen «Never Stop Fighting», som også tipper mer mot metal enn mye på førstealbumet. Selv om låten består av mange kjente elementer, føles den ganske frisk og er blant albumets beste. Neste spor er så singelen «I Shout It Out Loud», som åpnes med klasissk Maiden-riffing og som leverer en grei solo og et refreng som (dessverre) klistrer seg på tinningen.
Bandet holder på den mer metal-orienterte sounden og intensiteten fra de første tre låtene også på de etterfølgende låtene. Det som leveres instrumentalt er for det meste bra, selv om det blir i overkant likt det man er vant til å høre innenfor sjangeren fra før. Det mest originale innslaget på albumet kommer i form av låten «Rock Them All». Her kan det pirkes på en del småting, men totalt sett skiller låten seg ut på en positiv måte og er favoritten min på albumet. Sistesporet «Klatre opp igjen» er bandets eneste spor med norsk tekst, og bidrar til at albumet føles mer variert enn den ensporede forgjengeren.
Pain City skal ha mye skryt for å ha trimmet fettet i langt større grad på Keep It Real enn på debuten. Albumet er et betydelig steg opp med tanke på variasjon og intensitet i låtskrivingen, selv om de også her sliter med å løsrive seg fra idolene de åpenbart henter inspirasjon fra. Det store problemet på Keep It Real er – i likhet med på debuten – vokalprestasjonen og tekstene til Stian Krogh. Han synger rett og slett flatt, og tidvis veldig falskt. Tekstene er så klisjéfylte at det nesten fremstår parodisk. For de som ikke bryr seg om slikt – og bare er ute etter god, gammel heavy metal – vil trolig Keep It Real kunne bli en favoritt.
3.5/10 TRYNER!
Sondre Leiros Bendiktsen