Borgarting – Far

Borgarting! Det eneste svartmetallbandet som nekter å gi fra seg hvor i landet de er ifra. Det alene er nok til å gjøre en nysgjerrig, da de fleste svartmetallorkester flagger den slags trivia langt oppe i bioen. Det tok meg lang, ekstensiv googling, men til slutt kom jeg til bunns i at Borgarting lagmannsrett bestemte i 2016 at Maarud ikke hadde enerett til navnet «potetgull». Borgarting er med andre ord en direkte mystisk gjeng.

Så, til saken. Borgartings debutalbum, Far, er fresht ute, og det slår hardt. Fra første sekund får jeg assosiasjoner til det nyeste av Satyricon, men utover platen vender tankene heller mot Mare-platen til Kampfar. Lydbildet er – som bandet selv beskriver – primalt, og veksler som seg hør og bør mellom tyngende og melankolsk, og aggro og fandenivoldsk. Mikset og mastret av godeste Børge Finstad – mannen bak lyden på noen av svartmetallens gildeste plater – er Far en sann fryd å høre igjennom. I skrivende stund er forfatterens yndlingsspor Reis Deg og Isen Faller

Ekstremt nyskapende er det ikke, med sine lyriske hint mot distriktene og det urnordiske, men absolutt et verdig tilskudd til Borgartings sjangerbrødre. Det er på ingen måte et veldig utfordrende album, men et flott album å kose seg med nå på høsten. Platen takker for seg på rett under en halvtime, og jeg tar meg selv i å trykke på replay.

Takker og bukker, Borgarting!

7/10 TRYNER!

Eirik Ones