Intervju med Truls Norbye (Die A Legend, Cult Member, Kobol, Fanden i Troms)
Undergrunnsscenen i Tromsø spirer og gror som aldri før, med både etablerte og relativt ferske tilskudd. I denne artikkelen skal vi kaste lys på band i begge disse kategoriene, nemlig Die A Legend, Kobol og Cult Member.
Følgere av Evig Lyttar vil trolig kjenne igjen navnet Die A Legend, og kanskje til og med mannen som utgjør en tredjedel av denne hardcoretrioen, Truls Norbye. Vi hadde æren av å publisere et portrettintervju med Truls for knappe tre år siden (som du kan lese HER). Det sentrale temaet for dette intervjuet var bookingselskapet Fanden i Troms, som ble startet og drevet egenhendig av Truls, og som blant annet var ansvarlig for å trekke band som SIBIIR, Attan, Bokassa, Aiming for Enrike, Haraball, NAG, The Good The Bad & The Zugly, Barren Womb, Astrosaur og mer til den lille kjelleren vi i Tromsø kaller Bastard Bar. Mye har skjedd siden den gang, men én ting har ikke endret seg. Truls er fortsatt blant de mest aktive ildsjelene i Tromsøs undergrunnsmiljø, og spiller i en haug med band, i tillegg til å være studio- og livetrommis for andre artister. Vi er jævlig glade for at Truls - til tross for sin fulle timeplan - tok seg tid til å slå av en prat med gamle kjenninger.
Med to hardtslående singler allerede ute, er Die A Legends nye EP Winning rett rundt hjørnet. Jaaa! Endelig! Det er ingen overdrivelse å si at det har buzzet om denne utgivelsen på Evig Lyttars digitale kontor. Det er åtte år siden vi ble servert den selvtitulerte debuten til bandet som da ble stilet som Die X Legend (anbefaler for øvrig alle som ikke fikk med seg Carls herlige stream of consciousness-innlegg til å sjekke det ut HER for historien bak X-en i Die X Legend og hvordan livet er for musikere som må leve på den «kontrekulturelle valutaen KRED»). Selv om trioen på den tiden var et relativt uskrevet blad som band, var bandets individuelle medlemmer allerede erfarne musikere. Truls hadde lenge spilt i bandet The Box of Mothers, Carl var godt kjent fra Turdus Musicus og Kamikaze A Go Go og Rolf Ole fra Jabba (the Butt). Debuten ble fulgt opp med Progression Through Retrospection i 2013. Med unntak av sporadiske liveopptredener ble det så stille fra bandet, lenge.
I september i fjor kom nyheten om at Die A Legend skulle legge ut på en miniturné og at de hadde signet med Loyal Blood Records. Et par dager senere dukket det opp et bilde på sosiale medier med teksten «Winning». Ny musikk var et faktum. Og ett år senere er den her.
La oss starte litt som de gjør når de intervjuer de norske langrennsløperne etter at de har tatt en etterlengtet gullmedalje: Gratulerer med utgivelsen av Winning! Hvordan føles det å slippe ny musikk med Die A Legend etter seks år med stillhet på den fronten?
Takk! Det føles litt rart egentlig, men veldig godt å endelig få ut litt ny musikk!
Om det er lov å spørre; hvorfor tok det seks år før en oppfølger av Progression Through Retrospection så dagens lys? Lå det alltid i kortene at en oppfølger ville komme, eller var bandet «ferdig» på et tidspunkt, slik at Winning strengt tatt bør regnes som et comeback? Hvordan kom dere til punktet hvor dere plukket opp tråden igjen?
Da vi spilte inn Progression hadde vi allerede flere av låtene ferdig på Winning, så flere utgivelser var hele tiden planen. Helst litt raskere enn 6 år, men ja - det var alltid planen. Grunnen til at det har tatt så lang tid er vel i bunn og grunn at ingen i bandet klarer å sitte i ro i et eneste fuckings sekund, og alltid har 900 andre prosjekter pågående - om det så er å produsere film, fikse føzzpedaler eller å spille i for mange band. La oss bare håpe det ikke tar 6 år før vi gir ut noe igjen.
Jeg har vært så heldig å få flere runder med EP-en allerede, og opplever den som minst like rå, intens, aggressiv og fengende som deres tidligere utgivelser (om ikke mer). Særlig singelen «Bloodthirst» og sistesporet «Legends (Never Die)» må trekkes frem som utmerkede eksempler på dette. Vil du si at den kreative prosessen deres har endret seg noe de siste årene? Hver enkelt av dere har jo drevet på med andre band i mellomtiden. Har dette påvirket låtskrivingen eller produksjonen på Winning sammenlignet med tidligere utgivelser?
Den kreative prosessen har ikke forandret seg fra da vi dannet bandet. Vi har et ganske likt syn på hva vi vil gjøre nå, som i starten. Vi som alle andre blir jo inspirert av ny musikk vi hører på og andre band vi spiller i, men vi har alltid visst hvordan type hardcore vi vil spille. Det skal dog sies at jeg var ganske redd en stund når ordene «hva med litt mindre D-beat» ble sagt inne på lokalet..
Dere skal spille på selveste Vaterland i Oslo med IEatHeartAttacks 23. november i år. Det uunngåelige spørsmålet blir så; planlegger dere å spille noen flere konserten i nærmeste fremtid? Kanskje i andre byer? Kanskje i Tromsø? En festival eller to eller tre neste sommer?
Planen er så klart å spille så mye som mulig med denne EPen, så mye som det lar seg gjøre. Synes litt synd på Yngve (Loyal Blood) som må deale med at Rolf Ole stikker til Nordpolen i en måned, jeg freelanser som en idiot og CC lager filmer. Akkurat nå er Oslo og Tunghørt i november spikret, men vi jobber med flere datoer. Konserter blir det i alle fall!
Men du holder ikke bare på med Die A Legend om dagen. Du spiller også i Cult Member og Kobol. Kan du fortelle litt om disse prosjektene og hva som skjer på den fronten?
Jeg er sykt stoka på begge disse to og det er en bra pekepinn på hva som skjer under bakken i Tromsø for tiden. Kobol er et band som grunner i powerviolence, som spilte inn en plate i Caliban Studio i mars. Vi er 3 gutter fra psych-bandet Blot som alltid har drømt om å starte et PV-band inspirert av band som Harm Done, Siege, No Faith og så videre. Med Steffen på vokal tenker vi å finne et label som er gira, for å så spille så mye som overhodet mulig!
Cult Member er et hardcore crossover-band i Iron Reagan-gata, som vi har jobbet med i mange år nå. Jeg og Rolf Ole huka tak i en kid på 15 fra Andenes (i Black Flag-skjorte) som var helt psycho på gitar, fikk deretter med oss amerikaneren Julian (har vokal på «Simalecrum»-singelen til DAL) på vokal. Planen er å komme oss i studio fort som faen! Her er mest mulig gigs målet!
Undergrunnsscenen i Tromsø. Du er jo mildt sagt en av ildsjelene i miljøet. Noe spennende som skjer som folk burde vite om? Band, konserter, annet snadder? Noe aktivitet på Fanden i Troms-fronten?
Alltid masse kult som skjer i byen. I september har Bastard Bar jubileum, der de har en sykt fet line-up med «døde» band som oppstår. Bortsett fra det har vi Jørgen i Kryp som starter punk-labelet Asfaltparasitta og Mads Ystmark fra Heave Blood And Die og Lüt som har snakket om å starte en distro. Band som Kobol, Cult Member, Kryp og Snails har dukket opp, mens Jabba også slipper ny plate. Når det kommer til Fanden I Troms, blir jeg å booke litt færre, men større konserter når jeg først gjør det. Har planer jeg gleder meg til å få spikret! Shout-out til Sofie, Lisa og Lori i Cat Collective som booker så satans mye kult og gjør en sykt bra jobb her i byen!
Winning er ute på alle plattformer 6. september via Loyal Blood Records! Sjekk den ut og kjøp et fysisk eksemplar hos din lokale platesjappe og/eller på nett. Støtt undergrunnen og de som driver den videre!
Sondre Leiros Bendiktsen