Det beste frå 2019 - Eirik

Norsk:

1: Blodhemn: Mot Ein Evig Ruin

Voldelig, urnorsk blackthrash, hva mer trenger du?

2: Kampfar: Ofidians Manifest

Battledaddy leverer et epos fullt av makt og dimensjoner!

3: Nifrost: Blykrone

Kald nordavind ned Aasens knickers.

4: Mork: Det Svarte Juv

Aarseths uekte sønn supplerer både atmosfære og smellfeite riff!

5: SIBIIR: Ropes

Jævlig bleak, masse headbang-materiale!

6: Darkthrone: Old Star

Dunkel stol leverer deres mest luddige album siden Circle The Wagons.

7: Gaahls Wyrd: Gastir – Ghosts Invited

Solid debut med masse dybde og et vidt vingespenn!

8: Solstorm: II

Hvis du ikke er oppmerksom når du hekler kan varig eksponering for Solstorm ende i at du hekler en galgeløkke. Elsker det.

9: Djevel: Ormer Til Armer, Maane Til Hode

Grimmere enn Gamleeriks granola»

10: Borknagar: True North

We Wuz Vikangz, men nå mekker vi bare luddige plater. Masse melodi, skapt for roadtrips over det ganske land.

11: 1349: The Infernal Pathway

Jeg skipper ikke Tunnels Of Set-sporene. Nok sagt.

12: Makkmat: Beina Brenner

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!

13: Flukt: Darkness Devour

Flat føkkings pedal herfra til nordpolen! Skulle dog gjerne sett at miksen var litt bedre.

14: Mayhem: Daemon

Kaotisk, stormfull, men snill på ørene.

15: Golden Core: Fimbultyr

Høyst legitimt, Odin slammer!

16: Borgarting: Far

Skal ikke lyge, det er ikke mye grensesprengende på denne platen, men god damn om ikke jeg liker den. Reis deg!

17: Dödsfall: Døden Skal Ikke Vente

Er de norsk? Er de svensk? Irrelevant; vi tar credit. Luddig ritualistisk feel!

18: Aurora: A Different Kind of Human – Step 2

Aurora supplerer noe som endelig føles som en oppfølger til All My Demons. Snadder!!!

19: Uburen: And the Mountains Weep

Blytung. Nice.

20: Vinskvetten: Dei Fem UimotSlåelege

Er mest inkludert for jokes, men seriøst: Tujahekken var en banger.

Ikke Norsk:

1: Devil Master: Satan Spits On The Children of Light

Gotisk blackpunk med surferock-vibber? Ja takk!

2: Possessed: Revelations of Oblivion

Frelseren returnerer, denne gangen i rullestol! Om du ikke har hørt igjennom Death-gudenes første slipp siden Beyond the Gates (platen, ikke festivalen) i det herrens år 1986 må endre sine hedenske veier, og gjøre opp i denne feilen!

3: Uboa: The Origin of My Depression

Brilliant ambient-noiseprosjekt som ga en stort sett ganske blid kar masse innblikk i depresjon, og en stort sett ganske cis kar enda mer innblikk i kjønnsdysmorfi. Digger denne platen, men den krever nok robuste nerver.

4: Denzel Curry: ZUU

Du har sett de vinesene med den «I AM THE ONE THAT WAY A TON DON’T NEED A GUN»-låten? Han er tilbake. Google «Denzel Curry Ultimate» om du ikke vet hva jeg snakker om. Dødsfet trap fra Florida! Rick Ross er med!

5: Strigoi: Abandon All Faith

Meeget grim blackened death metal fra det sameinte kongedømet. Digger det!

6: Enforced: At The Walls

Thrææææææsh! 100% back to basics, no nonsense thrash metal. Ble anbefalt for meg av han kuleste i Drittmaskin. Takk Leiv!

7: Lowest Creature: Sacreligious Pain

Mer thræææææsh denne gangen med en herlig duft av hardcore!

8: Second to Sun: Legacy

Episk svartmetall med et herlig stikk av noe urgammelt ritualistisk mumbojumbo. I fare for å fornærme føler jeg at en sammenligning med Wolves In The Throne Room er på sin plass.

9: URN: Iron Will of Power

Serr. Søk opp denne platen, se meg dønn i ansiktet og fortell meg at den platen kom ut i år. Jeg vet at det stemmer, men jeg kommer ikke til å tro på deg. Virkelig en hyllest til death metalens gullalder. Snublet over dette her for et par uker siden, og det er meget mulig tid kommer til å flytte denne gullplaten lenger opp på listen, men jeg tør ikke sette den høyere.

10: Gatecreeper: Deserted

Var det noen som sa Doom? Sjekk ut nye Gatecreeper ‘a!

11: This Gift Is A Curse: A Throne of Ash

Sludgy, svarte saker. Synes dette her er en kjempefin companion-plate til nye Gaahls Wyrd. Her er det masse jævelskap å hente, og det skal mangle på hverken blasts eller atmosfære.

12: Your Old Droog: It Wasn’t Even Close

Dette her er en rar en. Dette her er low-fi bestemor-hiphop med smånifse undertoner. Jeg synes likevel at tekstuniverset er trivelig. Brenn en bolle og treat yourself med litt Your Old Droog!

13: Neckbeard Deathcamp: So Much for the Tolerant Left

Om du ikke vet hvem Neckbeard Deathcamp er, klikk bort nå. Om du – som jeg – har lagt merke til at nazi-black metal har en tendens til å være av generelt meget lav kvalitet, så vit at Neckbeard Deathcamp gikk inn for å høres verre ut i deres råblack/noise-satireband. Det er likevel umulig å ikke like disse karene. Albumkunsten deres viser prominent nynazist Richard Spencer som får truserøsk. Fantastisk.

14: Dawn Ray’d: Behold Sedition Plainsong

Atmosfærerikt, fullt av energi. Her er det noe å hente for de fleste, mener Eirik.

15: Alcest: Spiritual Instinct.

Basert på det jeg har sett i Evig Lyttar-gruppen på facebook antar jeg at andre i redaksjonen har mye mer å si om denne platen enn meg, men jeg vil gjerne legge til at jeg også synes den er luddig!

16: Batushka: Hospodi

Jo mindre sagt om denne jo bedre. Jeg likte den jeg, skamløs cash-grab eller ei!

17: The HU: The Gereg

Igjen, basert på Det Jeg Vet™ mistenker jeg at denne havner på manges lister i EL-campen. Igjen, jeg vil bare legge til at jeg også synes denne platen er luddig.

18: October Tide: In Splendor Below

Er du sensitiv? Har du sett én eller flere filmer av Tim Burton? Sjekk ut October Tide.

19: Dodie: Human

Du, vet du hva? Av og til er livet rævva. Av og til står du ute på trappa og røyker halv fem om morningen en dag du ikke skal noe, mens du tenker på hva enn generisk trauma du måtte ha. Meg og. Dodie og. Hun forstår. Stemmen hennes er en blomst i seinhøst, et stearinlys i et kaldt, mørkt rom. Jeg griner ikke, det er du som griner.

20: Stephen Lynch: My Old Heart

Noen som husker han musiker-komikeren på YouTube i 2009 som sang den sykt usmakelige «Special Olympics»-låten som vi alle lo av fordi de færreste av oss var superwoke om ableism i 2009? Han skulle gå videre til å skrive bedre musikk.

-Eirik Ones-