Oberst - Paradise — Evig Lyttar

Etter tre ertesingler er Oberst aktuelle med «Paradise», sin første utgivelse siden sin kritikerroste selvtitulerte EP i 2015, denne gangen på intet mindre enn Indie Recordings. Uten å knytte seg til én steinsatt sjanger trekker Oberst inspirasjon fra band Mastodon, Converge, Baroness og Cult of Luna. Oberst har blitt hyllet som norsk metall av øverste hylle, og jeg forstår godt hvorfor. La oss ta en titt!

Oberst supplerer fra første stund et solid drive med en overhengende melankolsk vibb. Riffingen er oppfinnsom, og er ikke redd for å trekke seg tilbake over refrengene for å la vokalen puste. I tillegg til innflytelser som Mastodon og Converge merker jeg til tider en bris av NOFX og bittersøt skatepunk. På tross av platens sterke følelse av kompromissløshet er det absolutt hooks å finne, spesifikt den utsvevende melodien på låten «Dreambeast», og refrenget på «Goddess». På tross av platens overhengende fokus på verdens undergang er det absolutt en streak av håp som skinner igjennom. Det er gjerne ikke komplementet man var ute etter, men jeg synes nye Oberst er gjennomsyret koselig. Det er absolutt en plate som skriker etter høstvær og et langt, ensomt trask.

Alt i alt er Obersts «Paradise» en utsøkt, fleksibel plate. Den er tyngende, men også energisk. Den er hard, men også øm. Jeg føler for en ni tryner ut av mulige ti. God sos! På stedet hvil.

9/10 TRYNER!

Eirik Ones