Evig Lyttar

  • Framside
  • Melding
    • Platemelding
    • Konsertmelding
  • Intervju
  • Premiere
    • Låt
    • Musikkvideo
  • Samla drops
    • Leiaren
    • Gjesten
    • Turdagbok
    • Bangers med bodskap
    • Anbefalingar
    • Årets beste
  • Arkiv
  • Søk
  • Om Evig Lyttar
    • Om Oss
    • Patrick (Sjef)
    • Sondre (Skribent)
    • Jarand (Skribent)
    • Marius H.D. Salvesen (Skribent)
    • Åsmund (Skribent)
    • Pernille (Skribent)
    • Preben (Skribent)
    • Live (Skribent)

Dreamarcher - Dreamarcher

October 06, 2016 by Sondre Leiros Bendiktsen in Framside, Platemeldingar

Det Trondheimsbaserte bandet Dreamarcher har med sin selvtitulerte debutskive gjort noe så sjeldent som å skape noe nytt som ikke ligner på noe jeg har hørt før. Temaet for albumet er oppvekst, og det å oppleve nye følelser og nye steder, men også tapet av uskyldigheten vi har som barn – hvor vi så ting med øyne ufarget av sosiale normer og regler. Lydbildet er komplekst, og medlemmenes jazzbakgrunn skinner ofte gjennom. Musikken er tidvis lys og lett, men det går aldri lang tid før det kolliderer i et massivt mørke. I sine mørkeste partier minner Dreamarcher om alt fra Deafheaven til Kollwitz og The Spectale, mens det i de lyse partiene kan minne om band som Mew.

Dreamarcher har utrolig dyktige musikere, og kan få til partier som vi ellers bare ville fått servert av band som The Mars Volta og Animals As Leaders. Jeg vil spesielt trekke frem trommisen, Kim Christer Hylland, som virkelig stråler på dette albumet. Det mest imponerende med dette albumet er allikevel hvor gjennomført det hele er. Musikken passer ufattelig godt til temaet de tar opp, og jeg vil ikke bli overrasket om skriveprosessen for dette albumet tok en liten evighet.

«Beat Them Hollow» er albumets tyngste og mørkeste, og gjør seg godt som åpningslåt. Den skiller seg også ut ved å inneholde albumets eneste sample, og ved å bli en slags black metal-hybrid mot slutten. Avslutningslåten «Shadows» henter tilbake den mørke sounden fra åpningssporet i sin andre halvdel, noe som gir albumet en kontinuitet og sammenheng vi ellers ikke ville fått. Jeg skal ikke gå noe dypere inn på enkeltlåter, for det er rett og slett for mye å kommentere. Om jeg må trekke frem et enkelt parti fra albumet vil det bli avslutningen av «Impending Doom», som rett og slett er knusende hard og vakker på samme tid.

Det er sjelden jeg opplever at så teknisk og kompleks musikk kan inneholde så mye følelse som det vi får servert her. Dreamarcher kom ut av det blå og slo pusten ut av meg med ett av årets beste norske album. Jeg er sjeleglad for at disse karene nå skal flytte til Oslo og starte arbeidet med neste plate, for jeg trenger mer Dreamarcher asap. 

5/6 TRYNER!

12048956_10153536626656357_1652821620_n-2.jpg
12048956_10153536626656357_1652821620_n-2.jpg
12048956_10153536626656357_1652821620_n-2.jpg
12048956_10153536626656357_1652821620_n-2.jpg
12048956_10153536626656357_1652821620_n-2.jpg

-Sondre Leiros Bendiktsen

October 06, 2016 /Sondre Leiros Bendiktsen
Dreamarcher, Sjølvtitulert, Debutplate, Evig Lyttar, Melding, Platemelding, Anmeldelse, Sondre Leiros Bendiktsen
Framside, Platemeldingar
  • Newer
  • Older

Nyhendebrev

Registrer e-postadressa di for å motta nyhendebrev frå Evig Lyttar!

© 2019 Evig Lyttar All Rights Reserved

Hjarteleg takk!