Djevel - Norske Ritualer

Hoest og Taake har endelig fått en verdig utfordrer til den norske svartmetalltronen. Djevel leverer med Norske Ritualer sin klart beste plate til dags dato, og gjenskaper den rå og autentiske feelingen den andre bølgen av black metal er så kjent for. Albumet er tvers gjennom råttent og ondskapsfullt, men på samme tid er det melodiøst nok til å faktisk kunne beskrives som vakkert fra tid til annen.

Allerede fra albumets første tone vet du at du er i ferd med å ta et dypdykk inn i den mørkeste avgrunnen av det musikalske universet. Førstelåten, som også var albumets første (og hittil eneste) singel, er blant albumets sterkeste. Her er det virkelig gitarene som får skinne, og låten er full av melodi og følelse. Et akustisk parti rundt fireminuttmerket gir låten en ekstra dimensjon og sørger for at det ikke blir ensformig eller kjedelig. Det akustiske fungerer som en rød tråd gjennom albumet, og dukker opp igjen på femte låt, som er helt instrumental, samt syvende låt og avslutningssporet. Dette gir en følelse av kontinuitet som løfter albumet som helhet.

Personlig foretrekker jeg de lengste låtene på albumet. Den nevnte førstelåten utgjør sammen med «Doedskraft Og Tri Nagler» og «Afgrunds Engle» albumets absolutte høydepunkter. Djevel er et band som, i likhet med Taake, tjener mye på å ta seg tid til å formidle det de har på hjertet. Jo mer stemningsfullt og komplekst lydbildet er, desto bedre blir resultatet. «Afgrunds Engle» vil være min utkårede om jeg skal peke på en låt hvor Djevel virkelig topper seg selv. Erlend Hjelviks vokal er også på sitt klart beste her.

Selv om ikke samtlige av de åtte låtene bidrar med like mye er det generelt sett et veldig høyt nivå på dette albumet, og tilhengere av bandet og sjangeren kommer nok til å kose seg med Norske Ritualer i lang tid fremover. Kanskje ikke blant årets beste norske plater, men for min del er det høyt oppe for sin sjanger.

4/5 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen