Sahg - Memento Mori

Tolv år har gått siden bergensbandet Sahg så dagens lys. De har på denne tiden rukket å bli et velkjent og respektert navn i undergrunnsscenen, og har spilt med band som Iron Maiden, Celtic Frost og Clutch. Det hele toppet seg allikevel (etter min mening) med 2013-utgivelsen Delusions of Grandeur, en langt mer progressiv og utfordrende skive enn vi hadde fått servert fra Sahg tidligere.

I løpet av de tre årene som har gått siden Delusions har Sahg gjennomgått store endringer i besetningen, og lydbildet har endret seg drastisk. På deres femte album, Memento Mori, virker det som de har gått tilbake til røttene sine og hentet inspirasjon fra tradisjonell doom.

Det første du vil møte på denne platen er en seig og tung godsak i form av «Black Unicorn». Det hele settes i gang med psykedeliske gitareffekter som etterhvert minner litt om Pink Floyds mørkere låter. Selv om den trekker litt ut, er «Black Unicorn» en sterk åpningslåt som gir meg lyst på mer.

Låten «Devilspeed» sparker opp tempoet betydelig, og gir meg assosiasjoner til band som Mastodon og Baroness. Låten er teknisk og leken, med et rikt lydbilde. Olav Iversen trykker også til med platens hardeste vokalprestasjon. «Devilspeed» er rett og slett en underholdende låt.  

Tempoet skrus så ned igjen med tre ganske streite doomlåter på rad og den overflødige "balladen" «(Praise the) Electric Sun». Fra tid til annen dukker det opp intrikate riff og kule effekter, men totalt sett er disse låtene lett forglemmelige. «Sanctimony» oser eksempelvis av Sabbath og Candlemass, og inneholder platens beste og mest tekniske gitarspill. Allikevel gjør det generiske refrenget og det gjennomgående riffet sangen betydelig mindre minneverdig enn den kunne vært.

Ting tar seg opp igjen med låten «Travellers of Space and Light», men det er først med siste låt at Sahg klarer å engasjere meg noe nevneverdig. Introen minner om Opeth anno 2001, men går snart over i et tyngre Mastodon-aktig riff. Det hjelper også at outroen er så erkenorsk at jeg får frysninger.

Min opplevelse av Momento Mori kan best beskrives som blandet. Det finnes haugevis med gode riff her, og noen enkeltlåter vil nok stå tidens test. Hovedproblemet er at Sahg tyr til en del lettvinte og uoriginale løsninger, spesielt når det kommer til refrengene sine. Sjangerklisjeene er aldri langt unna, og jeg savner kreativiteten fra Delusions og viljen til å skape noe som kan utfordre meg som lytter. En middelmådig plate av et ellers spennende band. 

3/6 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen