Leadsledge - Cause & Effect

Det er snart seks år siden Leadsledge slapp sitt debutalbum Vices & Values, og mange (vår kjære Patrick inkludert) har nok ventet lenge på dette albumet. Cause & Effect beviser en gang for alle at Leadsledge vet nøyaktig hvordan musikk de ønsker å lage, og har perfeksjonert stilen sin siden debuten.

Mitt beste forsøk på å definere sounden til Leadsledge vil være å kalle det rendyrket metalcore. Det er breakdowns, det er blast beats og det er teknisk riffing hele veien. Vi har også litt av den sporadiske rene vokalen som gjerne kjennetegner sjangeren. To ting skiller likevel Leadsledge fra andre band innen sjangeren, som eksempelvis Killswitch Engage, Bullet for My Valentine og Trivium. For det første er bruken av clean vokal svært begrenset. For det andre er ikke Leadsledge melodiøs på samme måte som de ovennevnte bandene (som gjerne spiller etter den gode gamle Gøteborg-formelen). Jeg vil si at det er mer nærliggende å dra paralleller til band som Gwen Stacy, August Burns Red, Vildhjarta, As I Lay Dying og norske Benea Reach – som det kan sies drar mer mot (en nesten Meshuggah-inspirert) teknisk gitarplukking. Visse partier på Cause & Effect gir meg også grunn til å tenke at Leadsledge har latt seg inspirere av band som Chimaira og Machine Head.

Cause & Effect sliter med å dra meg inn i første halvdel av spilletiden sin. Spor 1 til 6 er, med unntak av en sang vi kommer nærmere inn på, ganske middelmådig og ensformig. Med det sagt finnes det noen detaljer her og der som er med på å løfte helheten, også på disse låtene.

På syvende låt skjer det noe. Nøyaktig hva er det vanskelig å sette fingeren på, men det er akkurat som at kvaliteten på låtskrivingen tar seg opp på mystisk vis. Herfra og ut er det ingen svake låter. «Lips of a Demon» har mange fine detaljer og mer attitude enn de tidligere låtene. «In Rows of Seven» minner ekstremt om Gwen Stacy, med unntak av et beinhardt grind-parti som virkelig skiller seg ut på albumet. «Baby Screams Nicotine» er fengende som faen og ville fungert perfekt som singel. Siste låt skiller seg ut ved å ha norsk tekst. Selv om jeg ikke vil si at det har så stor betydning for sounden totalt sett, er det en fin touch som gjør det hele litt mer unikt.

Om jeg skulle utpeke to låter som de beste på albumet vil det være «Blood Come First», som er det eneste lyspunktet på første halvdel av albumet, og «Set Sail», som har en sterk intro og bare generelt holder et høyt nivå hele veien.

Cause & Effect er på ingen måte et banebrytende album, og det har sine mangler. Vokalprestasjonen er varierende og blir ofte for ensformig. Det samme gjelder trommespillet som fort blir slitsomt i lengden. Jeg vil likevel si at albumet er verdt å sjekke ut. Låtskrivingen er god, og det er en rekke små detaljer som vekker interessen min. Om du likte debutalbumet til Leadsledge eller generelt er fan av sjangeren vil du sannsynligvis elske Cause & Effect.

3/5 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen