Sthøy - Sthøy

6. januar 2017 markerte slippet av det selvtitulerte debutalbumet til det Sarpsborgbaserte rockebandet Sthøy. Om du har et nostalgisk forhold til 90-tallet kan dette være plata du har ventet på. Sthøy har åpenbart latt seg inspirere av en rekke band fra ulike sjangre, og her vil du kjenne igjen alt fra emo og grunge til fuzztung stoner- og garagerock.

Albumet har et ubehandlet og skittent lydbilde som kler stilen til trioen godt. Det er plenty med allsangvennlige refrenger og underholdende riff, noe som gjør at spilletiden på 51 minutter ikke føles like lang som den egentlig er. Tidvis kan det dessverre bli litt vanskelig å holde konsentrasjonen oppe, og da spesielt på de mer melankolske og rolige låtene. Bandet har gjort lurt i å bygge opp albumet slik at ca. annenhver låt er rolig og neste er up-tempo.  

Personlig opplever jeg åpningslåten «Sinking» og andrelåten «Stereotype» som albumets beste, i alle fall frem til vi kommer til avslutningssporet «Literally», som også ble sluppet som digital singel i 2016. Disse tre låtene skiller seg ut ved å ha spesielt smittsomme refrenger og et lettere/lysere lydbilde.  

Men hva med låtene 3 til 9, tenker du kanskje? Vel. Her er det litt varierende kvalitet. En del av låtene blir i overkant deppa og uengasjerende, gjerne med tekster som jeg personlig anser som lite originale og typiske for emosjangeren. Tempoet skrus opp på enkelte av låtene, som «Come Back» og «I’ll Explode», og personlig anser jeg disse som bedre enn eksempelvis «Uranium» og «Self-Contempt». Men én sang skiller seg ganske drastisk ut, og det er den syv minutter lange «Lost in the Noise». Låten er god og inneholder blant annet et sterkt refreng og et imponerende parti rundt det femte minuttet. Her får vi både gitarsolo og et svært fengende parti som nesten kan vippe litt mot tidlig Baroness og Mastodon når det smeller som mest.

Dette er et album som bærer preg av at vi står overfor unge musikere med mye på hjertet. Albumet føles ikke helt komplett, som om noe mangler (på samme tid som noe føles overflødig). Jeg tror ikke vi har sett alt Sthøy kan få til, og det blir spennende å følge dem videre.

3/5 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen