Stemningsfull post-rock med Sjøgress

Førstelåten «Camel» er en klassisk introlåt. To minutter, helt instrumental. Det akustiske fingerspillet gir meg assosiasjoner til gamle westernfilmer, men låten utvikler seg gradvis til en avslappet post-rock jamsession.

Overgangen til andresporet blir naturlig og fin. Sjøgress bygger opp musikken sin på en avbalansert og tålmodig måte, noe låten «Rust» tjener mye på. Låten går fra lys og harmonisk til bekmørk og aggressiv rundt 01:15-merket. Herfra og ut er det ingen nåde, og vi får det første og eneste innslaget av vokal her. Litt koring blir det også på tampen. Lydbildet er nok nærmere hardcore enn post-rock på mesteparten av «Rust», men det er ingenting feil med det. Tvert imot vil jeg si at det utgjør den sterkeste delen av EP-en. Vokalprestasjonen er også såpass solid at jeg håper det vies mer tid til den på fremtidige utgivelser.

Den instrumentale sistelåten «Fallet» har et herlig gitarparti på slutten som sender tankene mine til band som God is an Astronaut og Agalloch. «Fallet» er kanskje ikke veldig nyskapende, men det er uansett en sterk prestasjon av unge musikere.

Totalt sett imponerer Sjøgress med sin debut. Dette er et spennende band med en tilstrekkelig unik sound til å kunne vokse frem som et stort navn på den norske undergrunnsscenen. De klarer å presse inn mye på kort tid, og musikken blir aldri kjedelig. Etter hver runde med Rust sitter jeg igjen med et ønske om mer. Den korte varigheten spiller selvfølgelig en stor rolle her. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder med til en eventuell fullengder. Jeg tror Sjøgress har mye å tjene på et utvidet format hvor de kan ta seg god tid til å bygge opp låtene sine og eksperimentere med nye stilarter.

7/10 TRYNER!

Sondre Leiros Bendiktsen