Redaksjonens Favorittar: Det beste frå februar 2017

Patrick

Beachheads – s/t (LP)

Det er vel ikkje til å stikka under ein stol at eit av mine favorittband den siste tida er Beachheads. Etter eg fekk høyra ”Get Away” første gongen har eg følgt med som ein hauk på dette spennande prosjektet, og eg har mildt sagt ikkje blitt skuffa. Den sjølvtitulerte debutplata deira var meir enn eg kunne førestilt meg, med beachhorns (blåsarar), brutalt ærlege tekstar som blir løfta opp av varme gitarar, ein djup, innlevande bass og stram tromming. Kva er det ikkje å like? Låttips: ”It Feels Alright”, ”Moment of Truth” og ”Una”!

Sondre

Einar Stray Orchestra – Dear Bigotry (LP)

Så mye kvalitet. Så alt for mye bra å velge i. Men hele poenget med disse artiklene er jo nettopp å plukke en «vinner», so here it goes. Einar Stray Orchestra har gitt ut en kandidat til årets plate med sitt tredje studioalbum, Dear Bigotry. Det er så vanvittig mye positivt å si om hver enkelt låt at jeg godt kunne skrevet flere sider om den, men jeg skal holde det kortfattet. Jeg tror helt ærlig at «Last Lie», «Glossolalia» og «Synthesis» er blant de beste poplåtene jeg har hørt. Det er på det punktet at jeg sliter med å omtale det som pop, for dette er seriøst dyp og kompleks musikk. De noe lettere låtene som tittelsporet, «Penny for Your Thoughts» og «As Far as I am Concerned» er helt klart mer poppa, men selv disse veldig lett tilgjengelige låtene har fantastiske refrenger og fikse instrumentale detaljer. Dear Bigotry balanserer på en hårfin linje mellom melankolien og en nesten nostalgisk lykke. For de som ikke kjenner bandet fra før av er det primært klassiske/orkestrale instrumenter som benyttes, og det er i stor grad dette som gir Einar Stray Orchestra den langt fyldigere sounden enn du finner i mer tradisjonell popmusikk.

Sølvmedaljen går på deling til: Ron Gallo, All Them Witches, London O’Connor, Beachheads, Chuck Prophet, drchan, Ieatheartattacks, Hadal Maw, Spidergawd, Sunlights Bane, King Gizzard and the Lizard Wizard, Power Trip, Silja Sol, Jidenna og Trojka.

Jarand

Spidergawd – Spidergawd IV (LP)

Spidergawd er definitivt eit av Noregs feitaste rockeband og med den fjerde fullengdaren deira viser bandet atter ein gong at dei er verdig ein slik tittel. Eg ser på denne plata som ei vidareføring av den førre, berre meir energisk. Den sprø fuzzen hukar tak i meg frå første låt, noko som lovar bra. Denne plata har mange ess i ermet, deriblant «I Am The Night», ein låt eg mistenker for å være ein hyllest til Maidens «Wrathchild». Personleg er «What Must Come To Pass» ein klar favoritt, mykje på grunn av det som kanskje er årets rockeintro. Dette vil glede kvar ein rockesjel

Irene

Future Islands – Ran (single)

Selv om februar kom med mange gode høydepunkter innen norsk musikk, synes jeg likevel at jeg med månedens beste må trekke frem Future Islands som det aller største høydepunktet. Selv om det har vært relativt stille siden skiva Singles kom i 2014, ser 2017 ut til å få en svært god start for bandet med singelen Ran. Videoen av vokalisten som springer fra alt og ingenting kunne blitt en av de større videoklisjeene i vår tid, men fungerer så himla godt fordi vokalisten er en sprø tulling som jeg virkelig har latt meg falle for. Anbefales om du enten bare skal springe noen meter på tredemølla, Norge på langs eller fra en litt forbannet ekskjæreste.

Fritz

Palehorse/Palerider – Burial Songs (LP)

Det er ikke hver dag man kommer ut for en helt ny skive, av et helt nytt band i en helt ny sub-sjanger. Når denne skiva attpåtil viser seg som soleklar toppkandidat for min personlige årsliste allerede i februar, ja da blir nesten for meget. Men det er altså nettopp det Palehorse/Palerider fra Denver, Colorado har gjort med sitt debutalbum Burial Songs. Fire låter som alle klokker inn rundt timinuttersmerket gjør dette til en meget ambisiøs debut, men du verden så vellykket det er. Cult of Luna og True Widow er begge gode referansepunkt, men Burial Songs er først og fremst noe helt eget. Før februar ante jeg ikke at doomgaze var en ting, nå er det noe jeg elsker. I skrivende stund har Palehorse/Palerider 368 følgere på facebook og jeg kan gni på likerknappen som Gollum på ringen. Den følelsen varer neppe lenge.