Silja Sol (Intervju)

Sondre var så heldig å få slå av en prat med ingen ringere enn Silja Sol. Her får vi vite litt om Silja, hennes nye album og planene for tiden fremover.

Her hos Evig Lyttar liker vi å bli litt bedre kjent med de vi intervjuer, så jeg tenkte vi kunne starte med noen spørsmål om deg. Når begynte du å fatte interesse for musikk, og når begynte du å spille selv?

 Jeg vokste opp i musikerhjem, så jeg er matet med musikk fra før jeg kunne snakke. Elsker musikk. Og det er så mye følelser i det. Det er fint. For eksempel hjelper det veldig når man mangler ord for å forklare ting. Jeg har alltid sunget. Begynte for alvor å ta sangtimer da jeg var 12, og lærte meg gitar da jeg var kanskje 15. Piano har jeg også alltid putlet med på siden, siden pappa er pianist. Han begynte å lære meg noe Mozart og Grieg og sånt da jeg begynte i 1. klasse på barneskolen.

Det første som traff meg i sjelen da jeg var liten var Tryllefløyten-arien av Mozart, tror jeg. Da satt jeg som femåring i timevis og memorerte arien til Nattens dronning. Den sang og fremførte jeg visst meget oppegående på et familietreff en gang, med pappa på piano. Men vi hadde ikke videokamera, så tror ikke det eksisterer noe bevis. 

Da må man virkelig kunne si at du fikk musikk inn med morsmelken. Mozart og Grieg som syvåring er jo ikke akkurat noe småtteri! Har du en favorittartist eller et favorittband? 

Ja, jeg har alltid vært omringet av musikk, og det er en utrolig viktig del av identiteten min. 

Da jeg var fjortis var det Eva Cassidy som virkelig inspirerte meg til å synge og spille gitar, og jeg begynte sånn smått å skrive litt. Joni Mitchell har også vært en veldig viktig inspirasjon når det kommer til låtskrivere. Ellers ble det en del Beatles og diverse pop.

Kan du plukke ut tre plater som betyr ekstra mye for deg?

Blue av Joni Mitchell, Back to Black av Amy Winehouse og good kid, m.A.A.d city av Kendrick Lamar.

Sterke valg der. Hva er den beste konserten du noensinne har vært på (som tilskuer)? 

 Den er vrien. Charles Bradley på Bergenfest en gang, kanskje. Men det er så mange bra konserter. Jeg er ikke så flink til å gå på konserter, for ofte syns jeg det blir litt for høy lyd og litt for mange folk. Jeg har skaffet meg sånne støpte ørepropper da, så det hjelper litt…

Men det var en gang Sigur Ros spilte på BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) forresten. Det var veldig episk!

Haha! Det høres ut som du gjorde en god investering der, så kan det bli flere konserter i fremtiden. Apropos Bergenfest, gratulerer så mye med spillejobb på årets festival! Regner med det blir stas å kunne spille en så stor konsert på hjemmebane? 

Ja, tusen takk. Det blir sykt gøy å spille, ja! Vi har jo en ny plate i bagasjen og et nytt medlem på keys, så det kommer bare til å bli helt sinnsykt. Jeg er veldig klar!

Og det var jo en fin overgang til hovedtemaet for dette intervjuet. Ditt siste album, Ni Liv, har blitt møtt med strålende tilbakemeldinger fra en samlet musikkpresse. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet? Hvordan var det å skrive låter til elektroniske beats kontra kassegitaren? Er det et gjennomgående tema på albumet?

Ja, det er ganske vill respons. Det begynte med noen instrumentalskisser Feddi, gitaristen i bandet mitt, hadde på lur. Han spurte om jeg ville høre på noe, se om jeg kunne lage noe tekst og melodi på noe av det. Det var veldig inspirerende, en ny måte å jobbe på. Jeg er vant til å skrive alt helt fra starten, men nå hadde jeg rammer, utgangspunkter å jobbe ut i fra. Det var merkelig nok en befriende måte, og jeg fokuserte mye på tekst og melodi. Det føltes veldig naturlig siden jeg likte skissene hans veldig godt. Da var det lett å legge hjertet i det. Temaet på platen var inspirert av den første skissen han sendte som ble til "Ni Liv"-låten. Ellers er det vel et ganske drømmende og mørkt univers egentlig.

Det høres ut som prosessen passet deg godt. Kanskje vi kan forvente oss mer elektronisk musikk fra deg i fremtiden?

Jeg mener å ha lest at låten «Ni Liv» er inspirert av katten Mikke, som purrer så fint. Da må jeg jo nesten høre om det er han vi ser på coveret til albumet? Er det din katt? 

Hehe, ja. Vi holder på med noen nye skisser nå, faktisk. Får se hva det blir av det.

Ja, katten Mikke er på alle pressebilder og covre. Det er katten til Feddi (Fredrik Vogsborg) og han purrer i starten av låten på "Ni Liv". Haha.

Da har vi kanskje noe å glede oss til! Du har tidligere beskrevet musikken din som «pop, inspirert av punk og Grieg». Vil du si at denne beskrivelsen fortsatt er dekkende? Hvis ikke, hvordan vil du beskrive Silja Sol anno 2017?

 Tja, jeg har aldri vært noen ekspert på sjangerbestemmelser/beskrivelser. Jeg skriver det jeg syns er fint, og så bruker jeg musikk og elementer som jeg syns er passende for humøret i låten. Jeg inspireres av det meste, og er nok et følelsesmenneske som trenger å få utløp for mange stemninger og humør. At musikken setter i gang noe hos den som hører på er målet.

Det må jo kunne sies å være en god målsetting, og det virker absolutt som du treffer mange med musikken din. Personlig er jeg stor fan av alle platene dine, og har selvfølgelig mine favorittlåter på hver plate. «Lurt» er den store fra debuten, «Wååhåå» er favoritten på Væremeh, og «Semmenemme» er den ubestridte favoritten på Ni Liv, selv om blant annet tittelsporet også er i toppklasse. Kan du fortelle litt om hva som inspirerte deg til å skrive «Semmenemme», og hva den egentlig handler om?

 Kult! Den handler vel om kommunikasjon, i bunn og grunn. Når de du snakker med ikke egentlig sier noe. Eller ikke forstår hva du sier. Kan også sammenlignes med når folk preiker svada. Det er så kjedelig når man ikke kommer til poenget. Det er det låten handler om.

Det er vel en dårlig bevart hemmelighet at du er basert i Bergen, en by som er kjent for å produsere unge og lovende musikere i hytt og pine. Hvordan vil du beskrive musikkmiljøet i byen? 

Det er mye som skjer i byen. Mange samarbeider på kryss og tvers av band og prosjekter, og det blomstrer hele tiden frem nye godbiter. Jeg er veldig glad i samarbeidsånden som er her, og at det er plass til så mange ulike prosjekter i en så liten by.

Det høres ut som et bra miljø å jobbe i. Og slik jeg forstår det er du også med i bandet til Aurora Aksnes på keyboard? Er det utfordrende å finne balansen mellom rollen i Aurora og i eget band? 

Nei, helt uproblematisk. Jeg spiller bassynth og korer. Jeg er med når jeg kan, og det funker fint nå enn så lenge. Hun er en fantastisk artist, og det er alltid veldig inspirerende å være med som bandmedlem, en litt annen rolle enn når jeg er soloartist. Veldig fint med litt variasjon :)

Det høres ut du har funnet en god balanse der, ja! Jeg var så heldig å få se deg live på Bastard i Tromsø for et par år siden, hvor du hadde en fantastisk akustisk konsert i regi av The Beat Happening. Ser du for deg at det blir flere akustiske konserter nå som du har gått over til et mer elektronisk lydbilde? 

 Og avslutningsvis, har du noen andre store planer for 2017?

 Hehe, det er nok en stund siden, ja. Det blir fokus på bandkonserter fremover, men det hender jeg gjør en solokonsert innimellom. 

Det blir noen festivaler, Bergenfest og Øya, blant andre. Det gleder jeg meg stort til, med nye låter og fullt trøkk.

Det ser nok publikum også frem til. Du får ha tusen takk for at du tok deg tid til å slå av en prat, og masse lykke til med ny musikk og spillejobber!

 Ni Liv er tilgjengelig på alle plattformer. Sjekk ut, nå!

-Sondre Leiros Bendiktsen