As He Said - Cobblestones

Det er alltid interessant å ta for seg debutalbum, og kanskje desto mer når det er snakk om EP’er. Vi får vårt første møte med (ofte ferske) musikere som skal prøve å skape noe unikt og skille seg ut i jungelen av musikk. I ni av ti tilfeller er det mye å pirke på, men det er likevel spennende å se «barnet ta sine første skritt». Det er også tilfellet med As he said og deres debut Cobblestones, selv om det helt klart er mange lovende tendenser her.  

Det Trondheimsbaserte bandet spiller en lavmælt og introvert form for dreampop. Her og der strøs det på noen jazzelementer, noe som kler stilen deres godt. Synthen ender stort sett opp som den store helten, og berger Cobblestones fra å bli en tidvis trøtt affære. Dessverre tar ikke synthen nok plass. Den eneste klart dominante delen av lydbildet er vokalen, som blir servert av Synnøve Ovrid. Hun er en dyktig sanger, og holder nivået ganske jevnt gjennom de 18 minuttene spilletid. Av og til er det litt smårusk i engelskuttalen, og jeg funderer over om norske tekster kanskje hadde gjort seg bedre til lydbildet. Men det blir selvfølgelig ren spekulasjon.

Låten «Copenhagen» illustrerer i stor grad hva du vil få servert på Cobblestones, med en stillferdig intro og en god vokalprestasjon. Her merker vi også litt til jazztendensene. Lydbildet er generelt sett stemningsfullt, noe man absolutt kan si om «Kid» også. Etter å ha hørt EP’en en god del ganger må jeg innrømme at refrenget på sistnevnte låt irriterer meg, og ender opp med å bli albumets eneste svake spor.

Ting tar seg virkelig opp på de to siste låtene. «Train» er lett den mørkeste låten, og har en ominøs stemning over seg. Den har også albumets mest interessante tekst. Assosiasjonene går til Susanne Sundfør anno 2010. Sistelåten «We Are Still Here» inneholder albumets sterkeste parti, som starter rundt fire minutter inn og varer ut låten. Her trykker bandet til, og lar synthen spre vingene sine og fly. Bandet tjener mye på å ha mer trykk og følelse i musikken sin. Det kledde også vokalen til Ovrid bedre.

Apatisk introvertpop blir veldig kjedelig i lengden, og store deler av Cobblestones faller dessverre inn under den kategorien. As he said viser likevel at de har mye i seg, og om de spiller på styrkene sine og lager mer varierte låter med trykk og følelse, tror jeg de vil lykkes. 

3/5 TRYNER!

-Sondre Leiros Bendiktsen