Arvas - Black Path

Den eneste kjennskapen jeg har til Arvas fra før, er i livesammenheng. Bandet som har base i Bergen, spilte for noen år siden på den lokale festivalen Hammerslag, her i Tønsberg. Absolutt en godkjent opptreden, men falt ikke nok for dem til at jeg sjekket ut bandet i ettertid. Kanskje en passende skjebne at jeg fikk jobben med å anmelde deres nyeste skaperverk?

Black Path er Arvas sitt fjerde album og sjangermessig går det i black metal ispedd gode doser thrash og death metal. Det er spilt inn av bandet selv og mikset av den levende legenden Dan Swanö (Dissection, Dark Funeral, Opeth, etc).

Det svinger bra av Arvas og sjangerblandingen sitter som en kjøttkrok i ryggen. På den gode måten. Spesielt sporet «Unhallowed Grace» er en mektig rakker, som får fram lufttrommisen i en gammel krok. Plusspoeng i boka for bruken av dialog fra filmen The Omen på låta «Hellhunts».

Bandets sterkeste kort er, som nevnt tidligere, variasjonen i materialet. De er innom de fleste hjørner av den sorte avgrunnen og leverer det de vil. Ikke alle låtene treffer meg like hardt personlig. Og det svakeste elementet her er vokalene, som litt for ofte krangler om plassen i lydbildet. Minuspoeng blir det også for at albumet taper seg litt utover spilletiden. Men Black Path har utvilsomt blitt et album som vil tilfredsstille mange.

3,5/5 TRYNER!

-Bjørnar "Feite Stokker" Kristiansen