Chontaraz - Rondamauh

Hvor skal man egentlig begynne med et band som Chontaraz? I forhåndsomtalen blir de beskrevet som en blanding mellom Rammstein, Dimmu Borgir og Sabaton. Jeg kan si meg nokså enig i det, men jeg vil påstå at det er svenskene i Sabaton som har mest til felles med albumdebutantene fra Hell.

Rondamauh er et konseptalbum om en framtid der menneskeheten trues av en nær uungåelig apokalypse, med kun Chontaraz og hans kumpaner som eneste redning. Ganske så storslåtte greier!

Men er musikken bra? Først og fremst så innrømmer jeg gladelig at bandet er utvilsomt flinke musikere, teknisk sett. Uheldigvis er det en ting som virkelig stikker seg ut på en negativ måte her. Og det er vokalen. Den vil så veldig mye og faller på det meste. «Deciphering The Code» er et meget godt eksempel på dette, skulle nysgjerrigheten ta deg. Jeg kan like vokalprestasjoner av den svulstige sorten jeg, men dette blir for meget.

Oppsummert er Rondamauh et kompetent stykke episk metal, dog anonymt i lengden, som blir dolket i ryggen av en overivrig vokalist.

2/5 TRYNER!

-Bjørnar Kristiansen