You Could Be A Cop serverer meget interessant lytting med sin debut-EP

Det har vært interessant å lytte til ”You Could Be A Cop”, da den har vist seg å være meget så mystisk i sin framtoning. Desto lengre jeg hørte på den, jo mer minnet den meg om noe jeg ennå ikke vet hva er, og det er spennende. Førstelåta ”The Things We Could Be” har en ungdommelig fortvilelse over seg, som både i tekst og lydbilde trakk tak i erfaringer omkring eget liv. Hva man ønsker å gjøre som ung, og hvordan livet tar nye vendinger når man minst venter det. Dette ble videre en meningsbærende bjelke av tanker og følelser, som skulle følge meg ut EPen. En angrende skygge av mitt eget liv i bakgrunnen, som jeg aldri fikk ristet av meg.

Videre har den andre låta, ”Hard to forget”, en melankolsk ambiens over seg. Flyktig anger og ettertanke svever innover deg, der du ligger bakfull og gnager på livets håpløshet i skje med deg selv på jenterommet. En sårbar vokal som setter sitt trykk på en miserabel tilstand, der livet som egentlig er godt, likevel blir vondt og stillestående. En tilværelse av ensomhet, som er trygt og komfortabelt, men bremsende for egne ambisjoner og drømmer. Men ”Sequin Lights” går heller rett på sak med en deilig variasjon, som gir EPen akkurat det den trenger; noen freshe toner, en deilig up-beat og et framtids-smil om munnen. Dette vil jeg ha mer av! Men når sistelåta; ”The Roof Of Your Room” kicker i gang blir det litt det samme på nytt, der gjørma du har grodd fast i begynner å bli frustrerende.

Jeg tenker derfor at de kunne tjent på å våge mer, ved å variere på tonespekteret. Vokalen kan forsvinne litt i miksen og det er lite som utfordrer hverandre rent instrumentalt. Noen omveltende variasjoner i lydbildets dramaturgi hadde gjort seg. Noe som kunne revet dem litt løs fra en forsiktig intellektuell selvskading, som føles evigvarende. ”Sequin Lights” og starten på ”The Roof of Your Room” er litt innpå dette. Men jeg hadde ønsket meg mer av det. For når musikken ikke undersøker grenser, så blir kanskje lytteren litt sånn i sine tanker også. Og det er ikke alltid  en lytter ønsker seg dette, selv om det å frambringe selvforakt hos lytteren selv, er et kompliment å gjennomføre. Der en sår vokal kanskje er en særegen fordel, framfor store fotballrefrenger. Men jeg hadde likt å høre dem heve stemmen sin i høyere grad, for det er vel lov å formidle litt sinne mot andre enn seg selv i indiesjangeren også? Så fremt min kritikk av dette, ikke er en kritikk mot sjangeren selv.

Ellers tenker jeg ”You Could Be A Cop” virkelig har skapt noe helt eget med denne EPen. En mystisk blanding av sjangere, som absolutt kan bidra til følelsesmessig opprivelse hos enkelte, med en vokal som sniker seg inn under huden. Og jeg er nysgjerrig på hva framtiden vil bringe med seg av utgivelser. En EP det absolutt er verdt å dykke ned i, selv om den kanskje ikke ga meg akkurat det jeg ønsket. Men jeg ønsker ikke at min opplevelse skal være førende for din.

For hvem vet hva du har i din bagasje?

 6/10 TRYNER!

-Rikke Karlsen