Thulsa-rawksjokk alarm: The boys are back in town

Jeg vil med en gang hinte om hva den yngre og eldre skaren av Thulsa Doom-tilhengere har i vente. Thulsa-rawk-sjokk-alarm: The boys are back in town! Tiden er kommet for nyskapende Rockefeller-brøl, tunge-klining og storkarslig mannegråt.

Førstelåta ’Lady Nina’ smeller til med riff jeg ikke visste jeg savnet, fullstappet av råkkehelter på rullebånd. Låta gir en toksikerende ’Kiss’ og ’Thin Lizzy’ good-feel det er vanskelig å riste av seg. En luremus som erter meg med det jeg har lengtet etter så lenge: Thulsa-rawk! Men det skaper litt kvalme idet jeg innser hva jeg er ferd med å gjøre. Kaste inn alt av forsikringer for morgendagen og la råkken ødelegge enda et liv. Så jeg stropper på buksa og bootsa: Lets go drinking! Dette er nemlig bare begynnelsen, og det ingen vits i å snu før festen starter.

Så jeg snurrer videre til ’Eloquent Profanity’, der stoner-sounden mener alvor fra første stund med en touch av ’Kyuss’ sitt ørkendriv pent innsløyfet med glitrende partikler, fra Thulsa´s tidligere riffmeister låt ’Kick Me’ på refrenget, før scandi-råkken glimter til i horisonten. Og jeg kan ikke annet en å bli revet med i koring på førsteraden av et utsolgt Last Train, med en versjon av Hank Von Helvete i kroken, der alle skriker, svetter, dytter og råkker, som det aldri var en morgendag. Sidemannen heller halvliteren sin over meg. Jeg gliser og bader i øl før kjeften min klinker til med et primalskrik uten like i refrenget, blant alskens allsang, glede og fyllerop. Førsteraden blir bestevenner, og vi gir hverandre ikke annet enn takknemlighet over det jævlige livet som det er. Faen så digg.

´Wrap the Bad Up´ byr derimot opp til en intens hår-dans i et tørt stoner jazz -rock landskap. Der Thulsa-kanoen skyter ut silhuetter av ’Josh Homme’ og ’Hedvig Mollestad’ i en gitar-duell, som gir meg akkurat nok frysninger til å la meg forløse av kveldens råkke-mentalitet. Før noe griper meg om skuldra og dytter meg i et uventet melankolsk refreng av nostalgiske dimensjoner med en anelse sårhet. Livet gir omsider en høyere mening blant gråt og brøl, som river alt og alle i fillebiter. Med halvlitere som flyr i takt med spytteklysene til han derre stoner-fyren bak meg, som biter. Hva skjedde?

Men fortvil ikke, ingenting er over når ’Shadows of The X’ kaster oss alle ned i det perfekte Thulsa hullet med kraftfulle stoner-riff. Glir som såpe inn i puslespillet av en eldre Thulsa-sound, i et ellers så ferskt 2017-lydlandskap med forfriskende refreng-koring, som bakteppe. Her er det bare å lene seg tilbake, og la råkken dra deg ned i avløpet av mosh-pits. Jeg vil ikke, men jeg må. For det er så deilig. Og albuen, som treffer meg midt i øye-hulen er til å le og grine av. For råkkesjokket er nemlig her, med lite nåde for konsekvensene.

Likevel skiller låta ’Consider me’ seg fra mengden, i true nedpå-råkke-stil alla ’The Pusher’ av ’Steppenwolf’. Selv om det er fett nok i seg selv, får jeg en craving etter noe mer, som ikke er der. Der sounden ikke faller i like god fisk som resten. Men ikke la deg lure. Det hersker ingen tvil om at råkken lever i aller sanneste forstand på dette albumet. Der ingenting overlates til fantasien. Og du kan med god margin gi deg og lommeboka hen i Thulsa-rawkens navn. For dette er absolutt ikke en skive du bare skal glane på, for så å vurdere. Den skal bare snurres og rulle i takt med dine skavanker og bagasjer fram til du innser at det er ingen vei tilbake. Så slipp nå endelig det deilige forfallet inn, når det står og banker på din dør. For livets gylne råkke-time er nær. Og jammen var det på tide! Kos deg.

8/10 TRYNER!

-Rikke Karlsen