Uforutsigbart, smooth og spennende!
’Glutton’ ga ut sitt debutalbum ’Outliers’ gjennom Apollon Records den 17 november, og det er spennende saker! Noe en ikke har hørt før, men likevel har. Alternativ rock, med store spor av både prog og jazz. Proppa full av ledende gitardans, moderne pianoharmonier og en klangfull vokal, som krydrer lydbildet med sinnsykt digg ambiens. Band som Jaga Jazzist, Don Caballero, Tortoise, And So I Watch You From Afar, Giraffes? Giraffes! kan ringe i noen bjeller hos enkelte.
’In Your Careful Way’ starter med en rolig intro, og gir en sterk Jaga Jazzist-vibe, før gitarene drar meg under og en forfriskende kombinasjon av gitarer og piano gjør hva de vil med dets klassiske sound som likemann. Og idet gitarene brer seg over meg skjer det noe magisk. Jeg pushes fram i lydbildet, der et utsøkt samspill av vakre toner møtes. Det klassiske kontra det moderne sidestilles med hverandre. Og de klarer å balansere låta slik at alle instrumentene får plassen de fortjener i oppbyggingen av melodilinja. Og det er virkelig vel gjennomført. Og det går unna, da alle låtene er limt sammen med forholdvis kort lengde. Så hold deg fast i noe, for når du tror du hører på samme låt, har du gått videre til neste spor. Gled deg!
’Pocket Full of Holes’ går rett på sak med en vokal-linje som fører meg videre inn i dette komplekse gitar-universet, jeg kunne bodd i! For en verden, og det blir ikke akkurat verre av at blåserne kommer inn og gir meg gåsehud. Og her må også trommisen berømmes for luftig spilling, som virkelig gjør lyttingen til en avslappende affære jeg ikke ville vært forruten. For en dynamikk!
Videre kjører ’Inkswell’ i gang med refrenget jeg har ventet på siden jeg satte i gang plata. Og det er en dramatisk stemning som treffer blink fra første stund. Vokalen kan i seg selv gi en deilig Seigmen feeling i sin ambiens. Digger det! Ettervirkningene fra dette refrenget lar seg ikke bli stoppet, og henger med ut i neste låt.’ Disentangeled’. Og jeg får en følelse av at navnet på dette sporet i seg selv er en indikasjon på at det snart er på tide å løsrive seg fra denne melodilinjen, og forebere seg på en avslutning. Men så sant, som det er prog, så fortsetter det når du tror det er ferdig. Uforutsigbart, smooth og spennende!
Og når ’Pebbles Smooth and Round’ kommer gående rundt hjørnet, kastes jeg fra det ene hjørnet i stua, til det andre. Før jeg omsider blir dratt tilbake dit jeg kom inn: Inngangsdøra! Starten er igjen et faktum. En sirkel av en låt, som fører deg gjennom alskens retninger. Og før du aner det, avsluttes det slik det begynte. En slags labyrint av et album, som vet og forvirre deg til din egen begeistring. Likevel blir jeg litt satt ut, når de plutselig endrer stil på de neste låtene. Albumet spriker desverre litt mye for min del, som for eksempel på låta ’Herse’. Den er absolutt den tyngste låta på albumet. De leker med en prog-metal sound, som ikke kommer igjen, samtidig som de på låta ’Silur’, går veldig nedpå og mister litt av det særpreget jeg ellers digget. Med andre ord blir labyrinten litt for stor for min del etter låta ’Pebbles Smooth and Round’, og jeg mangler en følelse av helhet på albumet. Men dette er som sagt bare en smakssak fra min side, da jeg digget de første låtene.
Ellers vil jeg si at Glutton virkelig har fremmet et eget særpreg med dette albumet, og selv om det kanskje ikke alt traff meg, er det vel aldri negativt og være litt annerledes. Selv synes jeg det er kult når musikere gjør sin greie og benytter seg av den friheten de faktisk har. Gjør hva man vil, pushe grenser for hva folk forventer, og sette kreativiteten i forsetet, uavhengig av hva som er normalt og ikke. Noe jeg har veldig respekt for! Blir det konsert i Oslo snart eller? Jeg kommer!
Rikke Karlsen