Leonov - Wake
Det er nå fire år siden Oslo-baserte Leonov slapp sitt selvtitulerte debutalbum, og de er endelig aktuelle med en oppfølger. Bandet har riktignok ikke bare brukt tiden sin i studio eller bøyd over notatblokken siden den gang. De har spilt en rekke konserter, både i Norge og i utlandet, og har blitt signert av selveste Fysisk Format. Det meste ligger med andre ord til rette for at dette allerede svært lovende bandet skal kunne levere et bunnsolid album i 2018.
Jeg likte debutalbumet til Leonov og deres egenkomponerte miks av post-rock, shoegaze, sludge og doom. Og selv om de fortsatt holder på dette lydbildet på Wake er det mye som har endret seg ved bandets måte å angripe albumformatet på. Særlig merkbart er det at låtene har blitt færre og lengre. I enkelte tilfeller veldig mye lengre. Låten «Creation» på debuten var albumet lengste og strekte seg over beskjedne åtte minutter. Tittelsporet på Wake varer i femten minutter, og er én av to låter på over ti minutter.
Og her ligger også den største svakheten til Wake. Strukturen og oppbygningen av låtene får det ofte til å virke som de jobber seg mot et klimaks, uten at dette noensinne kommer. Det blir særlig problematisk når lengden på låtene blir såpass betydelig.
Unntaket fra regelen er likevel de siste 4 minuttene av tittellåten, som også er albumets soleklart beste parti. På dette tidspunktet har dessverre låten duret og gått uten noe særlig action i over ti minutter.
Sjangerbeskrivelsen kan muligens gi et inntrykk av at Leonov lager ganske hard musikk, men å beskrive det slik vil nok være å ta litt i. Dette skyldes i hovedsak den såre, avdempede og drømmende vokalen til Tåran Reindal. Vokalen hennes er fin og passer lydbildet godt, men kan bli i overkant ensidig over tre kvarters spilletid.
Ingen av låtene på Wake er direkte svake, men oppleves retningsløse, uten klare høydepunkter og i overkant like. Da hjelper det dessverre lite at bandet egentlig leverer godt rent musikalsk. For det er liten tvil om at dette er dyktige folk. Selv om dette albumet ikke traff blink ser jeg frem til å høre hva bandet kan levere i fremtiden.
5/10 TRYNER!
Sondre Leiros Bendiktsen