Gjesten: Lars "Purlitzer" Løynig, musikkbransjen // Slagkraftige Debbath-tanter!

Patrick fekk eit brev i posten her om dagen. Avsendaren var ukjent og gjekk under namnet Lars “Purlitzer” Løynig, og inni låg denne meldinga av Black Debbath sitt komande album Norsk Barsk Metal. Sjølv om brevet lukta både tusj og pils ser eg meg nødt til å dela dette fantastiske skriveriet med dykk.


Wow! Dette er jo helt på høyde med det beste fra Stjernekamp, jo! Ehhh...

Den nye plata til Black Debbath er min santen en feit kaloribombe av en kjempe-rocke-Snickers! Full av digge og mettende ingredienser som nøtter (les: baller), karameller (les: verbale og musikalske ørefiker), bønner (les: kakao). Rett og slett et helt rocke-mellommåltid i seg selv! Alt man trenger for å holde fra rocke-lunsj frem til rocke-middag. Her finner du både brennaktuell politisk satire ("Hele Norge roper ulv", "Etiske retningslinjer for tryllekunstnere og politikere", "Legg monarkiet ut på anbud"), party-rock ("Pappa lukter tusj", "Pils", "Norsk barsk metal", "Tons of rock"), men også sanger til ettertanke og refleksjon ("Følelsesmessig inkontinent", for øvrig den fineste norskspråklige balladen siden "Vertigo" av Bjørn Eidsvåg). Men ikke minst, tvers gjennom groovy, seig og blytung metal av grøvste kaliber. Kan det bli bedre spør jeg meg? Tru'kke det nei! 

Men det var da voldsomt til skryt da! Skulle tro man hadde en slags egeninteresse i  bandet, men det stemmer bortimot ikke i det hele tatt. Riktignok kjenner jeg fler av gutta som spiller i bandet (via venners venner osv), men man er da uansett profesjonell og uhildet! Ja, en god kulturjournalist skal saktens være objektiv, saklig og deskriptiv! Man er da ikke så morask korrumpert, kjip og kynisk at man driver å meler sin egen terte i beste sendetid!! Trippel-niks! Kommer ikke til å skje!

Men fytti hælvete for et møkkabra album de leverer denne gangen! Gutta er jo like geniale som de er pene å se til! Den åttende langspilleren fra Debbath er det føkkings beste som er gitt ut her til lands siden "En blå løk" (Jørn Hoel, 2000). Få eller ingen når disse gutta til anklene hva gjelder musikalsk og polemisk slagkraft. Nei, ingen andre politisk-satiriske tungrockband verken i Norge eller i utlandet er i nærheten av å være så bra akkurat nå. For å sitere gutta sjøl:
"Hør hvor det gjallerNår vi synger og trallerMed kløkt og med ballerNorsk barsk metal til Dovre faller!"

Skal du bare kjøpe én plate i år, kjøp denne! Du finner ikke noe barskere norsk metal enn detta!

10/10 TRYNER!

Lars “Purlitzer” Løynig