En prat med Rongeur

9. mars slipper Oslo-baserte Rongeur sitt debutalbum An Asphyxiating Embrace, og vi i Evig Lyttar synes det var på tide med en prat med de bitre herrene. Orkesteret består av Dag Ole Huseby på bass og vokal, Jon Dahl Tveter på trommer og Ken Robert Jakobsen på gitar og vokal. Representant for Rongeur blir denne gangen Dag Ole.

Ta oss tilbake til starten.

Det startet høsten 2012. Bandet til trommis Jostein Austvik og meg, Sju, ble oppløst utpå seinsommeren 2012. Vi hadde imidlertid lyst til å fortsette å lage musikk sammen. Jeg tok derfor kontakt med Ken-Robert, som jeg har kjent i lang tid og lenge hadde hatt lyst til å gjøre noe bandrelatert sammen med. Han var gira, og vi begynte å øve straks etterpå. Det tok noen øvinger, og vi hadde nok litt forskjellige tilnærminger til hva Rongeur skulle være, men vi var enige om at uttrykket skulle være relativt tungt og med mye vreng. Det fete var at alle hadde litt forskjellig spillestil og musikalske referanser, og siden alle slipper til med sine ideer i Rongeur ble resultatet interessant. Det var derfor også verdt å fortsette med. Vi er definitivt ikke enige alt, men når vi enes, eller svelger noen kameler, da klaffer det.

Det har jo blitt noen forandringer etterhvert, hva kan du fortelle om det?

Bandet har utviklet seg i sakte fart gjennom årene, da alle i bandet har en god del andre prosjekter som til tider har vært altoppslukende. Blant annet spiller Kenny i Ampmandens Døtre og driver Ampmandens Records, og Jostein turnerte mye med Trollfest, noe som gjorde at han måtte slutte. Jon fra Ampmandens Døtre og Untime kom derfor inn i bildet vinteren 2016 på trommer. Han har tilført Rongeur sitt eget metallsærpreg, og passer perfekt. Uttrykket vårt nå er ikke langt fra utgangspunktet i 2012, men med mye øving og livespilling har uttrykket blitt rafinert i større grad, og høres i høyeste grad ut som Rongeur - sinna, tungt, til tider seigt, og uten særlig mye håp.

Hva kan du si om albumet som kommer og hva dere har gjort tidligere?

Vi har tidligere gitt ut en demosamling på CD via Disiplin Media i Norge, på kassett på Aonair Records i England, samt en digital splitt med Ampmandens Døtre, og en sjutommer på Ampmandens Records. Den nye fullengderen tok av forskjellige grunner jævlig lang tid å lage. Trommer, gitar og bass ble spilt inn live i Norsk Lydstudio i Mjøndalen over en helg i januar 2017. Vokal og gitardubbing ble så gjort av oss selv med god hjelp fra Kennys bror Audun i øvingslokalet gjennom våren og sommeren. Mellotron ble spilt inn i Stiv Kuling Studios, også i Mjøndalen, av Rune Andersen i desember. Til slutt miksa og mastra Ruben Willem skiva i Caliban Studios i januar 2018.

Hva kan vi forvente oss fra An Asphyxating Embrace?

Musikalsk er skiva sinna, og vi befinner oss nok i sludgemetalland hvis man på liv og død vil plassere oss sjangermessig. Lyrisk dveler vi stort sett i det metapysiske og psykososiale hvor vi forsøker å belyse hva det er som betinger menneskers mange valg, og som ofte også gir suboptimale resultat og som fører til så mye misære, det være seg på det individuelle plan, i mellommenneskelige relasjoner, og også på samfunnsnivå. Analysen må da naturligvis betrakte sosiale normer, kultur, politikk og religion, uten at vi tar noen dogmatisk standpunkt til noe av dette. Vi stiller nok flere spørsmål enn svar, så løsningene får du finne andre steder.

Albumet skal jo slippes i en rekke format og på forskjellige selskaper. Gi leserne en kjapp gjennomgang.

Skiva slippes den 9 mars og kommer denne gangen både digitalt, på vinyl, og kassettformat. Den digitale versjonen gis ut av vårt eget plateselskap Poacher Records, og vinyl og kassett gis ut i et samarbeid mellom Poacher Records, Ampmandens Records og Aonair Records. Coveret på vinylen er gjort av Ole Nymoen Designs (Hexed, Ieatheartattacks, Naga Siren), og coveret til kassetten er gjort av den franske illustratøren Alexandre Bodecote. Vi har også starta en crowdfunder via Indiegogo for å finansiere deler av vinylproduksjonen da det koster en del. (Finn bandet på Facebook for detlajer) Første singel "Weltschmerz" slippes 23 februar og kan høres her;
https://www.decibelmagazine.com/2018/02/21/track-premiere-rongeur-weltschmerz/

Utover albumslipp, hva skjer med Rongeur framover?

Det blir noen endringer i Rongeur heretter da Kenny har bestemt seg for å ta en pause. Jon og jeg fortsetter imidlertid, og vi har et knippe nye låter som vi vil spille inn iløpet av året. Mye tyder nå på at vi tar en Pantera, og blir enda mer heavy på neste skive.

Det er jo hva man kan kalle gode nyheter!

Bjørnar Kristiansen