Evig Lyttar

  • Framside
  • Melding
    • Platemelding
    • Konsertmelding
  • Intervju
  • Premiere
    • Låt
    • Musikkvideo
  • Samla drops
    • Leiaren
    • Gjesten
    • Turdagbok
    • Bangers med bodskap
    • Anbefalingar
    • Årets beste
  • Arkiv
  • Søk
  • Om Evig Lyttar
    • Om Oss
    • Patrick (Sjef)
    • Sondre (Skribent)
    • Jarand (Skribent)
    • Marius H.D. Salvesen (Skribent)
    • Åsmund (Skribent)
    • Pernille (Skribent)
    • Preben (Skribent)
    • Live (Skribent)
a3143677265_10.jpg

Tempelheks - Midnight Mirror

September 13, 2018 by Patrick Fardal in Framside, Platemeldingar

Fra en eller annen mørk skog, et eller annet sted utenfor Ring 3, kommer Tempelheks med sin nyeste skive Midnight Mirror. Nå skal det sies at min kunnskap innenfor blandingssjangeren psykedelisk/doom/metal blandet med tung,tung rock ikke er av den sterkeste, så her begir jeg meg selv ut på et nytt eventyr. 

Bandet Tempelheks har sin base i en eller annen lukket bakgate i Oslo sentrum og har for meg til nå bare eksistert i et alternativt univers. Albumet Midnight Mirror som ble gitt ut i august, inviterer deg på en lang reise inn i en okkult mørk verden. Det hele er sterkt inspirert av 70-tallets psykedeliske undertoner, med gode glimter av god gammeldags metal og groovy rock.

Åpningslåta “Gates Of Python” har jevnt over svært gode og tunge riff som varmer et gammalt doomhjerte, etterfulgt av “Bury Your Children” som tar deg lengre inn i et mørkt helvete. Og dette mørke helvete kan jeg veldig godt like, men så er det noe med vokalen som for meg ikke helt sitter som det skal. Den dras kanskje litt for mye inn i en alternativ verden av hekser og sekter, som jeg personlig ikke er den største fan av. For jeg er veldig glad i den mørke undertonen som setter stemninga tidlig i albumet, men føler kanskje at den til tider blir noe svekket av utførelsen av vokalen. 

Når det skal være sagt, kan jeg veldig godt like hvordan bandet til tider minner meg om Uncle Acid, men gjør sin egen greie med å ha et nokså varierende tempo gjennom hele albumet. Som jeg egentlig setter stor pris på. Spesielt på de to siste låtene, “They Hide” og “Slither Did My Queen”, hvorav førstnevnte er den låta jeg kanskje liker aller best. Mye på grunn av sitt rolige tempo, som bandet takler ganske bra. Lengden er akkurat perfekt til at den avsluttende låta “Slither Did My Queen” gjør at hele albumet føles ferdig. Litt mindre hekser og sekt så hadde jeg vært betatt, men likevel et album som er verdt å sjekke ut hvis du trekkes mer mot den mørke siden av universet eller bare elsker en kombinasjon av de førstnevnte sjangerene.

5/10TRYNER!

12092698_10153536629786357_1268152045_n.jpg
12092698_10153536629786357_1268152045_n.jpg
12092698_10153536629786357_1268152045_n.jpg
12092698_10153536629786357_1268152045_n.jpg
12092698_10153536629786357_1268152045_n.jpg
15050311_10153856810046695_1822254649_n.jpg
15050311_10153856810046695_1822254649_n.jpg
15050311_10153856810046695_1822254649_n.jpg
15050311_10153856810046695_1822254649_n.jpg
15050311_10153856810046695_1822254649_n.jpg

Irene Margrethe Kaltenborn

September 13, 2018 /Patrick Fardal
Evig Lyttar, Tempelheks, Midnight Mirror, Platemelding
Framside, Platemeldingar
  • Newer
  • Older

Nyhendebrev

Registrer e-postadressa di for å motta nyhendebrev frå Evig Lyttar!

© 2019 Evig Lyttar All Rights Reserved

Hjarteleg takk!