5 plater Kryp diggar
Er det ein ting Evig Lyttar likar så er det DIY punkeband rett frå Noregs vakre undergrunn. Kryp er eit slikt band, og dei slepp sin første EP på Fucking North Pole Records 14. september! Merk dykk datoen, folkens.
Trioen, som består av Jørgen Skjold, Ask D. Lunde og Ådne Gerhardsen kjem frå kaldaste Tromsø. Dei fleste kan vel einast om at den byen produserer musikk med kvalitet av sintaste og mørkaste sort.
Bandet har to singlar ute allereie, “Hodeløse Jævla” og “Nazi-helvete” - to låtar som viser at bandet ikkje akkurat leiker rockeband. Dette er beinharde perspektiv på kor samfunnet er på veg og eit hat mot rasisme som eg rådar deg til å ta alvorleg.
Underteikna kan blant anna melda at EP-en består av 6 beint fram fandenivoldske låtar som inneheld ein attitude som så absolutt minnar om gammal, skranglete og illsint punk. “Tvil På Satan” er ein soleklar favoritt - spesielt på grunn av riffa og den deilige bassen som ligg og hamrar deg på alle dei rette plassane. Knallfeitt refreng er det også. “Nazi-helvete” er også ei låt du burde høyra ekstra godt på. Bodskapen er enkel - faen ta rasisme! Skamdigg bass i slutten også.
Uansett! Eg huka tak i gitarist/vokalist Jørgen Skjold og fekk han til å sopa saman 5 plater som har inspirert han og resten av bandet til å gå inn i punken:
Bærre på Jævel Vol. 1 – Div. artister
Bærre på Jævel Vol. 1 er ei av de første pønkplatene jeg noen gang kjøpte. Det er også ei av de platene jeg har hørt desidert flest ganger. Da den kom ut hadde jeg så vidt begynt å høre på pønk og før den ante jeg ikke at det fantes gode pønkband fra Nord-Norge. Plata består av 20 låter med klassikere som Springtime in Belsen (Norgez Bank) og Det bor ei heks på Skaugum (Søt Hævn), men også mindre kjente sanger som Rognan Håndballag (Rognan Håndballag), Her kommer Jesus (Hæmma Vækst) og tittelsporet Bærre på Jævel (Svartedauen). Denne plata lærte meg at pønk skal faen meg være på dialekt og startet interessen min for min lokale pønkhistorikk! I tillegg er sounden til disse låtene noe av det beste jeg vet og har påvirket låtskrivinga mi stort!
7 Minutes in Heaven – Pornography
Denne plata altså! Dette er etter min mening selve definisjonen av pønk! Plata varer bare i 7 min og 45 sek, men likevel pumper de ut hele ni dødsfete låter!!! Jeg kan hele albumet så å si utenat og blanding av humor og sinne er noe som har vært veldig viktig for tekstene mine. Noe av det morsomste med dette bandet er medlemmene. Pornography består av Ryan Adams på gitar, Leah Hennessey fra Make Out på vokal og Johnny T. Yerington på trommer. Det virker helt absurd å si at Ryan Adams er yndlingspønkegitaristen min, men det er faktisk ingenting som slår denne plata her. Om Bærre på Jævel lærte meg å synge på dialekt så lærte denne plata meg alt anna. Kriminelt lite hørt på.
Kjøtt
Her klarer jeg bare ikke velge ei skive. Kjøtt er nok det viktigste bandet for meg som person og musiker. Det var de som vekte interessen min for pønk i utgangspunktet med den selvtitulerte 12’’-ern. Op. og Hue uten sanser har også lært meg at pønk er så mye mer enn bare en sjanger. Det handler ifølge meg mye mer om en attitude mot det etablerte og et ønske om å skape noe nytt. Helge Gaarder er et av mine idol og tekstene hans og Michael Krohns er noe jeg skulle ønske jeg kunne leve opp til. Kjøtt er også bandet som introduserte meg for nyveiv og band som DePress, The Aller Værste og The Cut. Det er også verdt å nevne at coveret og vedleggene til 12’’-ern er så pønk som det faen går an å bli!
Goldenboy – Honningbarna
Honningbarna var det første pønkbandet jeg så live og yndlingsbandet mitt den dag i dag. Goldenboy er så vidt den beste skiva, rett over Opp de nye blanke. Det er faktisk ei helt idiotisk bra plate! Den har alle de beste Honningbarnasangene, blant annet Født Fri og ABC, og hele plata er fylt med riff og hooks som slår pusten av meg hver gang jeg hører dem. Uten Honningbarna tror jeg det hadde vært mye mindre hardcoreelementer i Kryp. Siden de også er helt i verdensklasse live er de åpenbart et forbilde på den fronten også!
Slepp mæ inn – LÜT
Ok. Jeg vet at dette bare er en singel, men den har vært så viktig for Kryp at den bare må med.
Jeg og trommis Ask Lunde som startet Kryp oppdaget LÜT i det vårt første band gikk i oppløsning. Gjennom et par av konsertene deres på Ungdomshuset Tvibit og denne singelen spesielt ble det klart at vi skulle gå fra å spille en slags pop-rock til pønk! Medlemmene i LÜT er på vår alder og gitarist Hans-Marius gikk jeg senere i klasse med, så å se hvor gode de var tross alderen viste meg at det faktisk var mulig å få ting til selv om man bare gikk på videregående.
Knallsamling det der då! Sjekk ut Kryp sine eigne låtar og nokre av låtane som har inspirert dei nedanfor.
For dei som er i området held bandet sleppfest på Bastard Bar i Tromsø same dagen som dei slepp EP-en - 14. september!
Patrick Fardal