Beachheads - Death Of A Nation

I dag slapp Beachheads ein lenge etterlengta smakebit frå sin komande fullengdar. Me fekk tak i vokalist Børild Haugom for å høyra litt om kva det går i.

I tillegg til å skriva om kva låta tek føre seg og litt om skriveprosessen på fullengdaren tipsar han deg om 5 plater! Knall måte å starta helga på.

“Death Of A Nation” kan du høyra nederst i saka.

Det er to år siden vi ga ut debutalbumet vårt. I løpet av disse to årene har jeg blitt pappa til to gutter, med 7 minutters mellomrom. Marvin og Vidar har spilt en million konserter med Kvelertak og Espen har flyttet til Oslo. Samlet sett en oppskrift på vi-ser-hverandre-ikke-så-veldig-ofte, noe som har endret skriveprosessen til den kommende plata sammenlignet med den første hvor vi tilbrakte mer tid sammen under låtskrivingen.

Vi har delt temaer og demoer i Dropbox, og brukt Skype for å diskutere. Teksten har jeg lagt på til slutt, og spilt inn «lyttedemo» med kassegitar på telefonen. Forskjellen for meg denne gangen er at det ikke har vært så mange ledige stunder til å lukke meg inn i mitt eget hodet. En spennende ny utfordring, som har ført til en del tomme blikk i veggen. Platen har ikke noe spesifikt tema, enn så lenge. Vi er ikke ferdig med alle låtene ennå, men jeg ser for meg at det til slutt muligens vil være en råd tråd gjennom det hele.

Navnet på den første singelen «Death of a nation» er tatt fra filmen med samme navn. Forresten en relativt crazy greie, satt sammen av Dinesh D’Souza, en høyrevridd konservativ kar med noen ville idéer. Jeg ser svært sjeldent på TV, og hver gang jeg skrur det på blir jeg minnet på hvorfor. Vi har en konstant live videostrøm av bilder fra en konflikt et eller annet sted ute i verden, og detaljene på råskapen vi blir servert har tydeligvis ingen grenser. Jeg klarer ikke ta inn over meg det som skjer, selvfølgelig fordi jeg ikke er der det skjer, og all elendigheten blir bare en helt vanlig greie som skjer et nytt sted hver uke.

I «Death of a nation» prøver jeg å fange opp litt av dette, og samtidig ytre et utopisk ønske om å ta med hele gjengen på en reise ut i det store verdensrommet hvor vi starter med blanke ark. Så kan de fornemme få som er skyld i elendigheten gjøre opp seg i mellom her nede uten å ta med seg alle som i utgangspunktet bare vil ha fred og ro.

Jeg hører mye på og danser til alt gullet av Alf Prøysen for tiden sammen med guttene mine, men utenom det kan jeg nevne disse 5 platene:

Longdancer – If it was so simple
The Beat – The Beat
The Gun Club - Miami
Tom Waits – Closing time
The Feelies – The good earth