Favorittar frå juli

Rikke

Lingua Ignota – Caligula

Caligula har vært et album å vente på siden jeg oppdaget den enestående Lingua Ignota. Albumet innfrir virkelig alt, med mer! En brutal vokal med et lydbilde som er et kunststykke i seg selv. Der Lingua Ignota nå går dypere inn i sin personlige musikalske reise, som virkelig får hårene på ryggen til reise seg og tårene til å sprute. Samtidig som albumet vekker dine innerste kamper og provoserer, vekker og drar hun tankene dine inn i en kampmodus du ikke kan la være å kjenne på. Hvor vokalen, så sår, intens og dyster virkelig slår beina vekk under deg. Der Lingua Ignota har omgjort egne traumatiske opplevelser til et kunstnerisk og emosjonelt våpen av stål innpakket en katolsk estetikk, som nok koster henne dyrt som menneske å gjennomføre på scenen, som på plate. Akkurat som det er med de artistene som vet å servere sine aller innerste deler av seg selv til alt og alle. Der Caligula er og blir et destruktivt album som tar for seg skammen, sorgen og sinnet, som følger med menneskelig overlevelse. Et album med en kunstnerisk frihet og originalitet uten sidestykke. For en bragd!

Jarand

Elder – The Gold And Silver Sessions (EP)

Elder fortsett å utforske store idear og breie lydlandskap med sin nyaste EP. The Gold And Silver Sessions er i høgste grad ein samanhengande jam i tre delar som evnar å vise ei mjukare og forfriskande side ved bandet. Det er ei god stund sidan eg sist høyrte Elder, men eg kan trygt seie dette var eit spanande gjenhøyr.

Bandet veit utvilsamt å ta seg god tid på denne utgjevinga, men det er ikkje utan grunn. Det tek tid å byggje opp og konstruere desse dryge lydpassasjane, som lyttar er det deilig å høyre dei musikalske ideane utvikle seg frå små spirer til eit samanhengande sonisk spindelvev.

Ja, nokre tema og parti er repetative, men det opplevast ikkje som latskap frå bandet si side. Gradvis boblar det opp nye og spanande melodiar og riff som driv låtane vidare, utan å øydelegge for hovudtemaet. «Illusory Motion» er eit godt eksempel, her pushar trommerytmen framover mens eit hav av gitareffekter utforskar alle slags krikar og krokar. Bandet strekk ideane langt og skapar evigheitslåtar som driv tankane avgårde, men som også kan overraske med nye element langs vegen.

«Weißensee» er i mine auger hovudattraksjonen på denne EPen. Låta bikkar 18 minutt, og står att som eit melodisk stonerock epos. Proppfull av detaljrik speling og ein fantastisk groove som set seg fast i hovudet. I det du trur låta er ferdig, brusar det opp eit skamtungt orgelparti kor bandet brenn av alt som er att av energi.

Denne EPen er 33 minutt med godsaker du ikkje kan stå over.

Sondre

Freighter – The Den

Innen nå er det en dårlig skjult hemmelighet at jeg liker bråkete, kaotisk og hyperaktiv musikk på den eksperimentelle siden. Og det er akkurat det vi blir servert på The Den, andrealbumet til mathcore-trioen Freighter fra Wisconsin. Bandet ble startet i 2006, og det er nå elleve år siden debuten ble gitt ut. Bandet står uten plateselskap og har likevel klart å skape litt blæst rundt seg i undergrunnen. The Den kan best beskrives som noe The Dillinger Escape Plan ville produsert etter en ukelang syretrip rundt år 2002. Freighter er likevel ikke like nådeløst brutale som Dillinger var på den tiden, og tar små svippturer innom hver eneste tenkelige undersjanger innen rock, punk og metal gjennom albumets knappe halvtimes varighet. Plutselig blir vi servert en thrash-solo, et metalcore-breakdown eller et klassisk rock-riff, alt servert med grindcorens intensitet. Ideer blir luftet, og er borte igjen før man rekker å registrere det ordentlig. Albumet krever noen runder før det sitter. Men når det sitter, så sitter det.

Andre favoritter:

Abbath – Outstrider, Rainbow Grave – No You, Tomb Mold – Planetary Clairvoyance, Crag Mask – Bend, Lingua Ignora – Caligula, VALP – s/t (EP), Svadilfare – Fortapte Roetter, Torche – Admission, Mr. Muthafuckin' eXquire – s/t, Falls of Rauros – Patterns in Mythology, Kyle Craft – Showboat Honey, High Fighter – Champain, Maxo Kream – Brandon Banks, Wear Yound Wounds – Rust on the Gates of Heaven, Lanayah – Forever in May, Dispyt – Livsglädje (EP), Shades of Deep Water – Death’s Treshold, Enforced – At the Walls og Aktiv Dödshjelp – Bæng Bæng (EP)

Jørn

SIBIIR - Leeches

ENDELIG får allmennheten første grimme smakebit på det kommende andrealbumet til SIBIIR, og satan (pun intended) som det røsker! Boisa har vært i Caliban Studios og trøkka ut et knippe steinharde låter, og om Leeches setter standarden for resten av albumet (SPOILER: det gjør den) er det bare å glede seg til 4. oktober! NO PYRO NO PARTY!

Patrick

Daufødt - Forbudte Frukter

Dette bandet traff meg som eit steinhardt lyn frå klar himmel når dei slapp låta “Forbudte Frukter” i slutten av juli. Eg hugsar at eg shuffla meg gjennom ei speleliste når den kom på, og eg blei berre sittande med åpen kjeft. Eg hadde jo sjølvsagt høyrt om bandet frå før, men eg ante ikkje kva som venta meg. Det er lenge sidan eg har høyrt noko så sjelevrengjande feitt. Fy flate for ein vokal. For ein gitarharmoni! For ei forbanna låt! Dødsbra miksa og knallbra innspelt. Følg med på dette bandet, eg spår ei lys framtid.

Redaksjonen