The Good The Bad and The Zugly / Leiving @ Kvarteret 6.februar
Det var skikkelig drittvær da The Good The Bad And The Zugly inntok Det Akademiske Kvarter i Bergen. Temperaturen lå og koste seg rundt frysepunktet, og nattehimmelen var full av duskregn. Øl ble inntatt, venner ble hilst på, og historien om forrige gang Zugly spilte på Kvarteret ble utvekslet. Angivelig var konsekvensene av forrige GBZ-konsert på Kvarteret en større endring i vekterregler for stedet, og fikk bandet til å sverge å aldri spille på Kvarteret igjen. Angivelig. Inntil nå. Klokken begynner å nærme seg ni, og folket begynner å trekke inn i Teglverket.
Konserten begynner da vokkisen i oppvarmingsbandet Leiving går ut på scenen og gir lydpersonen en tommel opp, som utløser fete, friske beats som kaller publikum mot scenen mens Leiving rigger seg til. Det bergenske punkebandet leverer høyenergi hardcore/punk med høy presisjon og høyere barisfaktor. Stjernen av showet her må være bassist Torstein, som fyker over scenen med uhorvelige mengder energi, og bergenske chants på refrengene. Leadvokalen derimot er nordnorsk vrede inkarnert i form av Mikael Pedersen. Det tar publikum en låt eller to å bli varm i trøya, men det tar ikke lang tid før man ser antydning til den første pitten. Vaktene, jævler som de er, slår hardt ned på dette, og de titalls forsøkene på å få en duganes moshpit i gang blir kvelt etter få sekunder hver gang. Jeg fikk selv et par stygge blikk fra våre grågenserede overlords ute på gølvet, men dette stopper ikke et par stagedives og ellers god stemning. Highlights her er soleklart «Brente Barn», «Fort Som Faen», og ett stykk høyst uventet cover!
Et pust i bakken, en kjapp røyk i regnet og en tur i baren senere er publikum iskaldt når det er duket for Zuglys entré. Dog, etter ett vers og ett refreng senere har showman-til-døden, Ivar Nikolaisen pisket liv og helvete i hele Teglverket. Denne gangen prøver ikke engang vaktene å holde styr på publikum, og pitten får rase uhemmet slik Vårherre ønsket. Nikolaisen stuper ut i publikum cirka annenhver sang, og veggene i Teglverket skjelver mot Zuglys rasende riffing. Høydepunktene her er mange og kort mellom, men «The Kids Are Alt-Right», og «Fuck The Police» tett fulgt av «Call The Cops» må absolutt nevnes. Personlig vil jeg nok også huske karene foran meg en god stund også, da han ene enten var verdens største Zugly-fan, eller hadde en personlighetsforstyrring, og han andre var sånn helt meh på hele konserten. Dude nr. 1 pumpet neven stødig i været på hvert eneste slag igjennom hver eneste låt, og passet på å dulte borti hodet til dude nr. 2 hver gang. Det ble umåtelig dårlig stemning etter hvert, men jeg vet ikke hva som passer bedre til en Zugly-konsert enn å nippe pils, være med i pitten når det passer, og se en uunngåelig nevekamp utfolde seg foran ens egne øyne.
En lovnad om å gi faen for alltid, samt et stikk mot oss gjestelisteigler senere, eksploderer siste låt, «Brainbomb». Publikum går bananas, Zugly går av, og kvelden er over. Selv styrter jeg resten av ølen min, sier farvel til de kjente, og stryker på dør. Du kan tro det var Zugly som regjerte i øreproppene mine på bussen hjem.
8/10 TRYNER!
Eirik Ones