Favorittar frå juni

Rikke

Arabs in Aspic – Madness and Magic

Arabs in Aspic er i likhet med Wobbler en av mine favoritter innenfor norsk progrock. Og med nytt albumslipp; Madness and Magic på Karisma Records i juni, sto dette albumet i fare for å bli en junifavoritt for undertegnede. Men også for deg, om tidlig King Crimson, Genesis og Gentle Giant ringer i noen bjeller.

Grunnen til at Arabs in Aspic igjen beviser sitt favorittstempel hos meg, ligger i det varierte lydbildet de evner å skape på ethvert album. Der jeg elsker den kreative friheten de benytter seg av. Om det så er tekst på norsk eller engelsk, gitarsoloer som kommer tidlig i låta mellom vers og refreng, eller låter som plutselig endrer seg med ørsmå innfall som utfordrer progrock-sjangeren i fortid, som nåtid. Et godt eksempel på dette er albumets lengste låt, «Heaven in Your Eye», hvor lydbildet ikke bare endrer seg fra et progressivt standpunkt, men de klarer også å tilføye noe annet. Og det å klare dette, uten å vike fra en tidlig 70-talls progstil, er ikke en lett oppgave. Da det er få norske progrockband i dag som holder seg til denne stilen, foruten de eldre heltene som opplevde det herlige 60 og 70 – tallet. Og Arabs in Aspic håndterer det med bragd, fordi de tør å utforske progsjangeren fra sine beste år på den beste måten. Eventyrlig! Og da fullstendig uten å gå over i den fryktelige progfusion grøten fra det sene 70-tallet. Andre låter som anbefales her er «Lullaby for Modern Kids part 1-2», som går nedpå og benytter utradisjonelle instrumenter og vokalharmonier for sjangeren i et kjent dramatisk og melankolsk 60-talls Genesis-univers, jeg elsker over alt på denne progressive jord. Så, nå vet du hva du må gjøre. God sommer alle sammen!

Marius

Ormskrik – s/t

Kongedømets mest potente miks av thrash og svartmetall nett no kjem frå Rogaland. Eit heidundrande musikalsk jordskred av tunge riff som berre brøytar seg beint inn i kropp og sjel.

Anten referansane dine er avgrensa til thrashens Big Four, eller du tek inn absolutt alt som kan knyttast til Bay Area-lyden, så er Ormskrik obligatorisk å sjekka ut. Likeins vil dette garantert appellere til folk som høyrer catchy Immortal, den gløymde superplata Between Two Worlds frå I, eller nyare musikk frå Behemoth. For å nemne noko.

Eg må også påpeika at i kraft av Ormskrik-utgivinga, så kjem Fysisk Format atter ein gong på bana som eit av Noregs sterkaste bindeledd mellom undergrunnen og den store musikkverda. Herrefred for ein roster. Lytt til Ormskrik no. Lytt til resten av musikken frå Fysisk Format etterpå. Voilà, du har ordna deg ein supersommar.

Jørn

Run The Jewels – RTJ4

Run The Jewels kunne ikke ha timet det bedre. Fjerdealbumet fra El-P og Killer Mike - passende nok titulert “RTJ4” - hadde allerede slippdato 5. juni, men etter drapene på George Floyd, Breanna Taylor og Ahmaud Arbery og opptøyene mot politiet i USA som fulgte i kjølvannet valgte Run The Jewels å slippe hele albumet gratis på nettet to dager tidligere. Og for et album vi fikk. RTJ4 er en gigantisk politisk langfinger rettet mot rasistisk politi, liberals på Twitter, Trump (selvsagt), overklassen og alle de som ser på seg selv som “woke” men nekter å løfte en finger for å gjøre noe med situasjonen vi alle er i nå. Spesielt “walking in the snow” stikker ut som en uggen påminnelse på alt vi har vært vitne til i nyhetene de siste ukene: “And every day on the evening news, they feed you fear for free / And you so numb you watch the cops choke out a man like me / And ’til my voice goes from a shriek to whisper, ‘I can’t breathe’”.

Andre høydepunkt er definitivt åpningen “yankee and the brave (ep. 4)”, som setter scenen for Killer Mike og El-P som to banditter på rømmen med ryggen mot veggen, omringet av politiet og med ingen veier å dra, singelen “ooh la la” med både den legendariske DJ-en DJ Premier og Greg Nice på gjestevokal (som dessverre ikke hjalp da jeg spilte den av på Vaterland og fikk huden full av en stamgjest der), og “JU$T” med Pharrell Williams og Zach de la Rocha på vokal (smak litt på den: En av vår tids mest populære artister og produsenter med bakgrunn fra The Neptunes og N*E*R*D* og 13 Grammy’s under beltet, sammen med en av 90-tallets med politiske hissigpropper. Få RATM-fans hadde gjettet det for 10 år siden. Massiv bonus for linja til Pharrell: “Look at all these slave masters posing on your dollar”). Og for å legge lista enda litt høyere plukker Run the Jewels med seg levende legende Mavis Staples for å legge litt sjelfull vokal over nynningen og gitaren til Josh Homme fra QOTSA på “pulling the pin”. Avslutningen “a few words for the firing squad (radiation)” er en massiv cinematisk oppbygging som runder av med en jævla coda (når var sist gang du hørte en coda i populærmusikk?) og helt til slutt sirkler tilbake til “yankee and the brave” med ‘avslutningen’ på denne episoden. 39 minutter med musikk verden trenger akkurat nå: det har du tid til.

Sondre

Kryptograf – s/t

Bergensbandet Kryptograf følger i fotsporene til moderne band som Kadavar, Witchcraft og Uncle Acid & the Deadbeats med sin Sabbath-inspirerte og småprogga tilnærming til tradisjonell heavy metal. Selv om Kryptograf henter mye inspirasjon fra den gryende hardrock/metal-scenen på slutten av 60-tallet, føles debutalbumet deres overraskende friskt. Dette skyldes trolig stoner-elementene Kryptograf har klart å inkorporere i lydbildet. Dette albumet byr rett og slett på fuzzy og deilig heavy metal med svært solid produksjon, en god dose riff og velskrevne låter (som den ni minutter lange låten «Seven»). Et album som garantert vil finne veien til platesamlingen min. Bergen ser aldri ut til å gå tom for nye kvalitetsband. 

Andre favoritter:

Run the Jewels – RTJ4, Bell Witch & Aerial Ruin – Stygian Bough Volume I, Phoebe Bridgers – Punisher, Paysage D’Hiver – Im Wald, Ormskrik – s/t, Hedvig Mollestad – Ekhidna, Verglas Sanglant – Tempête de Tourments, Jockstrap – Wicked City (EP), Armand Hammer – Shrines og Aversio Humanitatis – Behold the Silent Dwellers.

Eirik

Vampire – Rex

De blodsugende svenskene er tilbake i salen, nå med fullt album. Observante lesere husker kanskje at jeg har skrytt av singlene de ga ut i tidligere år, og denne gangen har de endelig sluppet full pakke. Albumet Rex pusher melodiøs thrash med et deilig drag av det middelalderske. Det hele har et friskt groove og er rimelig letthørt. Absolutt mat til Dungeons & Dragons-spillelisten.

Bonusfavoritter:

Insanity Alert: Shredator (Single)

Cult Member: Go Die (Single)