Hvor faen ble det av You Suffer?

in ,

Åsmunds åpne brev til et forsvunnet band

Jeg kjenner på et savn her jeg sitter og skriver. Et savn etter etter et band som har gått under jorden. En liten kvintett fra det glade sørland, som får blodet til å fryse. Et savn etter brutale riff med Gojira-aktige licks og en beinhard vokalstil. En gjeng som bare fikk det til på de få låtene de ga ut. HVOR FAEN BLE DET AV YOU SUFFER?

I mylderet av små dødsmetallband som kommer og går er det egentlig rart at jeg bet meg merke i akkurat You Suffer. Bandet kommer fra Sørlandet og har til dags dato bare gitt ut en EP med fire låter på, så hvorfor ble jeg så opphengt i akkurat denne gjengen?

Jeg tror de var på rett sted til rett tid. De slapp sin selvtitulerte EP på min bursdag, 16. august, i 2019. Bare enda et bandprosjekt på den norske metallscena, men denne gangen med medlemmer fra legendariske Blood Red Throne. En erfaren gjeng med andre ord. Det er ikke vanskelig å gjette når du hører de velproduserte og proffe riffene denne gjengen formelig presser ut av høyttalerne dine. På dette tidspunktet kom det ut mye melo-death, teck-death og death-core fra diverse norske band. Noe av det var jo ganske kult, men det aller meste var bajs. Så plutselig dukker det opp en helt fersk gjeng som bare perfeksjonerer det som allerede eksisterer i sjangeren. En slags “return to the roots” om du vil. 

Vi snakker “Taushetens Gapestokk”, vi snakker “Kval”, vi snakker “Blind” og vi snakker “You Suffer”. Fire låter, to norske og to engelske. Et bredt nedslagsfelt der altså. Jeg tror det som traff meg så godt med denne EP-en er at ingenting er overflødig, noe som kanskje høres ut som en rar beskrivelse når det kommer til en så mettet sjanger som dødsmetall, men det er nettopp det som funker med det. Full pinne, men fortsatt bare pinne og ikke kjepp. Dette er etter min mening bunnsolid dødsmetall etter alle kunstens regler, men jeg sitter igjen med så mange spørsmål.

Hvorfor forsvant de like fort som de dukket opp?

Var det bare en sommerjobb som utviklet seg til å bli noe mer seriøst?

Er bandet oppkalt etter den legendariske guinness-rekorden av en Napalm Death låt på nøyaktig 1,316 sekunder med samme navn?

Ble de uvenner og slutta å leke?

Og ikke minst: Er det bare jeg i hele landet som bryr meg så intenst om dette bandet? 

Et kjapt søk på encyclopedia metallum gir følgende resultat: Opprinnelsesland: Norge. Lokasjon: Arendal, Kristiansand, Vennesla. Status: Aktive. Oppstartsår: 2018. Sjanger: Grindcore.(Haha, den tok jeg) Lyrisk tematikk: Ukjent. Plateselskap: Uavhengige. 

Det er ikke mye å gå på, men denna karen har gjort leksa si i gravejournalistikk og har derfor også staalka dem på instagram. Problemet er bare at der lærte jeg ikke noe nytt.

Bandets instagramprofil er akkurat som en hvilken som helst annen band-konto. De tidligste bildene er av bandet som øver eller er i studio, blandet med litt coverart og noen photoshoots, anbefaling fra Urørt her og litt Spotify-statistikk der. Så følger de obligatoriske meme-innleggene etterfulgt av bilder fra konserter på ulike venues rundt omkring på sørlandet og til slutt litt reklame for band-merch. Det siste innlegget på kontoen er av bassisten deres, som i ekte dødsmetallstil, poserer med sin 5-strengers bass for for bassfabrikanten Warwick den 12. november 2021. Det er alt. 

Alt dette tydet jo på at You Suffer var starten på noe stort. Erfarne musikere trommer sammen og lager noe dødsfett helt fra starten av. Jeg hadde inntrykk av at alle digga det de hadde laga, men så like plutselig som de starta, var de borte. 

Om du ikke har skjønt det allerede, så er dette et åpent brev til medlemmene av You Suffer. Jeg trygler dere herved om å komme tilbake. Den norske dødsmetallen trenger dere.

Jeg lider, men hvorfor?

Lag flere låter. Vær så snill.

Åsmund Swensen Høeg