Hardcore-sjangeren har aldri vært så spennende som den er nå. Det florerer av band der ute med nye banebrytende ideer som bare venter på å bli oppdaget. Sjangeren, som har sitt opphav i punk og hardrock, har aldri vært offer for den samme rendyrkingskulturen som mange andre sjangere i bråkemusikkens verden (les svart- og dødsmetall). Dette har åpnet for en helt egen verden av uortodokse sjangerblandinger på tvers av subkulturer. Et godt eksempel på dette er post-hardcorens virkelig store inntog på midten av 2010-tallet, med sin fire bruk av elementer fra andre musikalske stilarter. Innenfor paraplyen hardcore finner du alt fra knallharde Warthog, SIBIIR, Gulch og Stray From The Path til mykere varianter som Lâsh, Shevils, Ondt Blod og Fucked Up, til de klassiske variantene her hjemme som Turdus Musicus, Social Suicide og Die a Legend. Alle spiller hardcore, men på helt ulike måter.
Et av de beste eksemplene på denne, la oss kalle det lovløsheten, innen sjangeren er SoCal-bandet Trash Talk og deres samarbeid med hiphop-produsenten Kenny Beats fra 2020. En genial miks av D-beat og digitale beats.
Det virker som det hele tiden foregår en slags konkurranse bak kulissene, spesielt innen amerikansk øst- og vestkyst-hardcore, der det handler om å putte så mange som mulig av metallen og rockens undersjangere i en bøtte og på en eller annen måte få hardcoremusikk ut på andre siden. Dette er kjempegøy å følge med på.
Og hvem gjør vel dette bedre enn Initiate. Gjengen som, i likhet med mange store innen sjangeren, kommer fra California og overbeviste meg først med EP-en deres Lavender fra 2020. Jeg skjønte fort at dette var en kompromissløs gjeng som var ute etter blod. Cerebral Circus tar denne rå styrken og utemmelige sjanger-hoppingen et skritt videre.
All god hardcore tar, etter min mening, utgangspunkt i en god vokalist. Crystal Pak leverer uten tvil på dette punktet med en kombinasjon av gneldring og nerve. Hun mener alvor og får virkelig fram en helt spesiell villskap sammen med bandet. Albumet er proppa fullt av stikk til ulike sjangere som du oppdager fra låt til låt. I det ene øyeblikket kan du høre 90-talls screamo og 2000-talls metall, i det neste, en blanding av shoegaze og metalcore. Du finner soloer som minner om klassisk 80-talls rock og riff som lener seg på god gammal punk. Likevel er ingenting her søkt eller presset fram på en unaturlig måte. Spekteret er stort, men har en gjennomgående stamme av pur hardcore som de hele tiden faller tilbake på. Herligheten avsluttes med en emo-inspirert grinelåt, men med en knallhard kant.
Det er få band som får til denne kabareten av inspirasjoner uten å rote det til for seg selv. Det er enda færre som får til å kombinere denne plukk-og-miks-stilen og samtidig klarer å lage et gjennomgående og helhetlig musikalsk uttrykk på skiva si. Det mest imponerende er at Initiate gjør dette med en nesten lystig og spretten lyd. Det er snilt og slemt samtidig.
Den sør-californiske har kommet en lang vei, siden The Locust og Rancid regjerte, eller enda lenger tilbake til Black Flag og Bad Religion for den saks skyld. Cerebral Circus er en plate på bare 22 minutter, så du får nesten høre hele neste gang du skal fra A til B. Det fortjener den.
Andre favoritter: Feist – Multitudes, Dangerface – Be Damned, El Michels Affair & Black Thought – Glorious Game, Fights – Scampirock, Dødheimsgard – Black Medium Current.