Depeche Mode @ Telenor Arena 11.08.23

in ,

Foto: Pernille Lyngsnes

Jeg dro på Depeche Mode denne deilige fredagen med kjæresten min, ei venninne og kjæresten hennes. Alle i gjengen kan nok ansees å være over gjennomsnittet glad i musikken 80-tallet hadde å by på, og ett av de bandene som fortsatt gønner på er jo selveste Depeche Mode. Nå er det jo ikke alltid sånn at man er så heldig å ha muligheten til å se band fra den tidsepoken i 2023, men Depeche Mode med sin utømmelige energi kjører på, og slapp i tillegg sitt nyeste album Memento Mori 24.mars i år!

Da er det jo klart man må ut på turne, selv om man har bikka 60 år, og dessverre er ett bandmedlem mindre etter bortgangen av Andy Fletcher i fjor. 

Depeche åpner med en mørk, atmosfærisk stemning, som jeg tipper ga hver av oss gåsehud. My Cosmos is Mine glir fint over i Wagging Tongue, og jeg må ærlig si at jeg liker de nye låtene veldig godt. De kler de, og de bryter litt med de gamle slagerne. Heldigvis tar de jo også noen slagers, noe som er høyst nødvendig for å få opp energinivået.

Så kommer det noen av undertegnedes favoritter, som Precious, Ghosts Again, Stripped, Enjoy the Silence, Waiting for the Night, Never let me Down Again og Personal Jesus. Å fytti grisen altså! Om du var der, så skjønner du hva jeg mener, for det må oppleves. Savner så klart flere av låtene deres fra 80-tallet, men om man tenker på at de nettopp slapp nytt album som de er ute for å markedsføre, så kan man jo si seg fornøyd med det man fikk servert! 

Dave Gahan bruser over av energi til mange av låtene, man blir glad og revet med av å se han danse og hoppe rundt på scenen. Men til tross for det, så blir det som nevnt tidligere generelt ganske mørkt, og det blir kanskje en smule overvekt av de mørke og rolige låtene. Helt perfekt om de hadde brutt opp med for eksempel Strangelove, Ice Machine, People are People eller Puppets, men er som sagt ikke misfornøyd med leveransen.

Dave og Martin jobber godt hele tiden. Det føles på ingen tidspunkt anstrengende eller tilgjort ut! For en magisk gjeng. 

En ting som løfta mange av låtene, var livetromminga til Christian Eigner. Det tilføyde en helt rå kraft til lydbildet, som jeg vil tørre å påstå hadde mye å si for denne konserten! 

Kort oppsummert, Depeche Mode, YES! De kan det, og de må oppleves.

Setliste:

  • Intro- Speak to me 

  • My cosmos is mine

  • Wagging tongue

  • Walking in my shoes

  • It’s no good

  • Sister of night

  • In your room (mix versjon)

  • Everything counts

  • Precious

  • Speak to me

  • A question of lust

  • Soul with me

  • Ghosts again

  • I feel you

  • A pain that I’m used to

  • World in my eyes

  • Wrong

  • Stripped

  • John the revelator

  • Enjoy the silence

  • Ekstranumre:

  • Waiting for the night 

  • Just can’t get enough

  • Never let me down again

  • Personal jesus

En «liten» kommentar avslutningsvis;

Alle som har vært på konsert på Telenor Arena vet hva jeg snakker om når jeg sier lyd, pris og framkommelighet. 

Jeg og gjengen hadde Golden Circle billetter, og lyden var relativt ålreit der vi sto plassert foran lydbordet, MEN! På sidene, i midten og bakerst faller lyden dessverre bort og mister all kraft. Har ikke peiling på hvordan det hørtes ut i «sitteavdelingen», men jeg misunner ikke de som sto midt i hallen. 

På et tidspunkt måtte jeg, med min dumme lille forkjølelse, anskaffe meg vann for å klare 2 og en halv time på konsert. Det skulle vise seg å være problematisk, da utgangen til høyre i Golden Circle var klogget med voksne menn som skulle stå nærmest scena og nærmest bar. De opererte nesten som dørvakter og slapp ingen forbi. Det var da ikke mulig for en kortvokst frøken å komme seg igjennom korka der. Greit det, jeg krangler ikke! Måtte da bite i det sure eplet og gikk til den andre utgangen, så helt bakerst i hallen for å stå 10 minutter i en fyllekø i den store baren. Kjøpte to kopper vann, som jeg betalte 140kr for! Hun i kassa beklaga seg til og med for prisen, da jeg forsiktig spurte om hun hadde slått inn riktig varer. Verre enn på flyplass vettu! Skjønner jo at det koster penger å være på konsert, men det er litt bekymringsverdig at det ikke finnes noen bedre muligheter for de fremst eller i midten til å få anskaffet seg vann på enklere vis. 

Jeg mener, om du drar på konsert fordi du skal på fyllefest, så kan du godt stå å møgle i ølkøa halve konserten mens du tømmer lommeboka, men vann burde vært lettere tilgjengelig på et så stort og varmt arrangement. 

Mens jeg var og kjøpte vann, sto kjæresten min ved utgangen til Golden Circle og observerte flere mennesker som ble båret ut, men ingen vann å skue. De må jo forstå at det ikke er Telenor Arena sin feil at de på død å liv skal drive å besvime! «70kr takk, her er vannet ditt din svimedust!»

Anyways, konsert over, vi skal ut! Da er det bare å vente tålmodig i tidenes dårligste køsystem. Når du endelig kommer ut av bygget står du jo fortsatt i kø, men da skal halve køa tenne siggen de har venta på i to og en halv time, så da er det bare å belage seg på passiv røyking i en halvtimes tid til køa har krøpet seg bort til veien der folk surrer i kryss og tvers. Men, all kudos til de som jobbet både med produksjon, logistikk og sikkerhet. Det kan ikke være en enkel jobb å navigere 20.000 mennesker der tilnærmet 80% har en imponerende høy promille. 

Vi alle i gjengen ble enige om at det er ca 9 år til vi gidder å besøke Telenor Arena igjen, å vi håper da at ting har blitt litt bedre enn det er nå. Samma hvem som spiller, vi kommer ikke før om 9 år! Sånn er det bare! (Med mindre det er Depeche Mode).

Pernille Lyngsnes