Høstsabbat 10-års jubileum 2023!
I en serie på tre artikler vil jeg gå litt mer i dybden på norske band som skal spille på Høstsabbat, som du som skuelysten, semi-interessert eller hardbarka fan burde ha øynene oppe for.
Dagene blir kortere, temperaturen synker og et tjukt, vått lag av dis og regn ligger over hovedstaden.
Sommeren er på hell, høsten nærmer seg.
Du ser det i gatene som fylles opp av gorpcore, pumpkin-spiced latte drikkende boblevest zombier. Men! Ser man mellom sprekkene, gjennom det eteriske sløret, forbi horden av likesinnede lemmings som alle har vært på Follestad og handlet klær, får man kanskje øyet på en cordfløyel slengbukse! Eller en skinnjakke med frynser!
Cowboystøvler!
Langt hår!
De er en egen menneskeart. Når kalenderen nærmer seg Oktober blir følelsene av en tapt sommer fort erstattet av lengsel for høsten.
De drømmer om Big Muff pedaler.
Om gitarer i drop C.
Om Orange forsterkere.
De drømmer om Høstsabbat.
Og i år igjen skal denne egenarten av audiofile samles til sabbat i Kulturkirka Jakob. Det skal feires Stoner, Doom, Psykedelisk, Sludge og mye mer i Oslos egen Church of Riffs.
Og ikke minst, det skal feires 10 års jubileum!
Høstsabbat smeller til på stortrommen i år og utvider festivalen med en ekstra scene og flere band enn noensinne før. Da har man plutselig 4 rom som skal fylles med okkult, tung og seig musikk.
Hallen på DOGA skal kunne romme 390 mennesker noe som vil løfte festivalen betraktelig, der Krypten og Verkstedet har kapasitet på rundt 120-140 pers, og Kapellet rundt 500.
Da er det ekstra gledelig å se at festivalen fortsatt har søkelyset rettet mot norsk undergrunnsmusikk, selv om store internasjonale navn selvfølgelig også er med.
Blant annet var Høstsabbat tidlig ute med å annonsere Bongripper som headliner, og de kommer til å bringe all sin twang, fuzz og riff-egenskaper til kirka. Så juster geitehornene, hold på sekken og forbered deg på seig doom ned mot brown-sound tonene og kjenn Oslo gynge.
Det blir også nydelig okkult med britiske Green Lung som vil kle denne festivalen ypperlig. Gjør deg klar for gitar-riff som vil få rockefoten din ut av ledd, forheksende synth og hypnotiserende tekster. Hekser vil brennes, sekter vil startes, og det vil bli utøvd okkult ofring i form av musikk. Malleus Malificarum.
Og ikke minst kommer de gærne danskene i LLNN tilbake til hovedstaden og bringer med seg et lydbilde så enormt at det er et under om kirka står igjen på søndag. Ikke bli overrasket om det trengs rehabilitering før neste festival.
Men nok om internasjonale, anerkjent band. Høstsabbat byr også på flere gullklumper fra den norske scenen.
Dette er altså første runde med norske band i en serie på tre artikler. Så heng med!
1234!
En brutalt hardtslående trommer og bass duo med så mye energi og taktfullhet at om du ikke knytter conversa dine godt nok vil sokkene fly av.
Til forskjell for sitt andre band, Warp Riders, er tempoet skrudd opp og energinivået kan av og til nærme seg legandariske PUP lengre ute i Punk-landskapet.
Variasjonen er derimot merkbar, låta «Time Machine» høres nesten ut som noe tidlig QOTSA kunne lirket av seg.
Her er det noe for alle og enhver!
1234! spilte inn sin første skive live, og den lever så absolutt opp til navnet «Power and Speed» for dette går unna!
Vel verdt å få med seg.
Låttips: ‘Time Machine’ og ‘69 Charger’
Akersborg
Hva skal man si om Akersborg? De fyller kanskje et segment som ikke er altfor godt populert fra før av, hvertfall her til lands.
Det er gjenkjennelig hardcore, men vandrer av og til i mer oppløftende, nesten party-aktige, beats i god avant-garde stil.
Det får meg til å tenke på danske MØL med låta Bruma, knallhard vokal med tidvis dansbare melodier som nesten hører mer hjemme i EDM verdenen.
Publikum kan derimot garantert belage seg på et kaotisk lydbilde (av den gode sort) med heseblesende vokal og synth/EDM elementer meget godt flettet inn.
Låttips: ‘Et jävla liv vi lever’
Forcefed Horsehead
Bandet som har vært flere ganger på Vaterland enn innehaveren selv leverer alltid et energisk show live. Det de selv kaller for «crusty hardcore punk» fungerer gullende godt live, og konsertene føles alltid som at de er ferdig alt for tidlig.
Albumet Monoceros fra mars i år har vært godt rotert i min spilleliste, og det passer som hånd i hanske utpå høsten med dystopiske, depressive tekster til knallhard grindpunk/death metal/hardcore punk armageddon.
Låttips: ‘Every Death You Take’, ‘Ruins’, ‘Futile’
The Chronicles of Father Robin
Et ensamble uten like, med musikere fra Tusmørke, Wobbler, The Samuel Jackson Five og Jordsjø, er så silkemykt 60/70-talls prog som du kan tenke deg.
Om du liker Jethro Tull, Goat eller Camel er dette helt i din gate. Det er flere instrumenter enn du kan holde styr på, det er slengbukser, det er blomsterbarn, det er Woodstock og det er mer funk, groove og prog enn du kan håper på.
Det er heller ikke alle band som kan skryte på seg et så gjennomgående konsept som TCOFR. Alle sangene handler om Father Robin som er en skikkelse bestående av alle bandmedlemmene. Dette er et epos i arbeid som illustreres av fantastiske Lars Bigum Kvernberg på covere.
Lite visste jeg at Camel hadde lydsatt Tom Bombadil.
Låttips: ‘Twilight Fields’, ‘Eleision Forest’
Preben Astrup