PROGTOBER! — Evig Lyttar

Som Evig Lyttars selvutnevnte progfanatiker faller det på mine skuldre å gi dere lesere det jeg kan av oversikt hva gjelder ny norsk progtastisk musikk. Målet var å gå gjennom høstmånedene vi befinner oss i for tiden, men etter hvert som jeg lyttet meg gjennom krøp utgivelsesdatoene sakte men sikkert lengre og lengre bakover, så det vi sitter igjen med nå er en oversikt over HELE JÆVLA ÅRET så langt i prognorge. Mitt håp er at du som leser finner noe nytt å putte i lista di (eller eventuelt kjøpe på vinyl?), og at band som kanskje føler seg forbigått av musikknorges gemene hop føler seg satt pris på og lyttet til. Jeg gir dere herved aller uherbødigst:

Før vi kaster oss inn i listorama extravaganza, må jeg opplyse om noen begrensninger. Jeg er av den type prognatiker som er mer tilbøyelig til å høre på 70 og 80-tallets helter, såkalt klassisk progrock. Derfor vil du i denne omgang finne minimalt med progmetal. Derimot er jeg en stor tilhenger av å bryte normer, som for eksempel definisjonen av hva prog er, så derfor vil noen innslag tilhøre kategorien “du kan ikke si at det ikke er prog”. Norge har en vital progscene som nærmest bobler over av kreativitet, spilleglede, produktivitet og regelbryting. Lytt deg gjennom en kronologisk reise gjennom året så langt sine proggete utgivelser sammen med meg, tjohei!

23. Februar - The Chronicles of Father Robin - The Songs and Tales of Airoea - Book lll

The Chronicles of Father Robin ga tidlig i år ut sitt siste album i trilogien The Songs and Tales of Airoea. De tre albumene henter tydelig inspirasjon fra 70-tallets prog, og til tider syns jeg dette albumet har stor likhet med den gamle traveren Yes, spesielt i de tette koringene og fokuset vokalen får i musikken. Det er en sær bølge som ruller over den internasjonale musikkhorisonten for tiden, med band som King Gizzard the Lizard Wizard, Bad Nerves, Psychedelic Porn Crumpets og Pardoner som utstikkere for meg. The Chronicles of Father Robin rir denne bølgen, og jeg aner et internasjonalt surf hvis de så ønsker.

15. Mars - Lucifer Was - Ein Fix Ferdig Mann

En rar perle fra bandet som har eksistert under ulike navn og konstellasjoner av mennesker siden tidlig 70-tallet. Norsk prog på nynorsk, med tekster som kunne vært hentet fra våre stolte visesangere flere tiår tilbake, og vokalist Jon Ruders mektige stemme har en diksjon og fylde jeg forbinder med Høsts Geir Jahren. Det er simpelthen en slags ode til fortiden, og samtidig et viktig bidrag til den norske progscenen i dag.

22. Mars - Yobrepus - A Rhizome Revolution Part 1

Denne Oslobaserte kvartetten slapp i mars en plate som blir den første av to deler i det de kaller Rhizome Revolution, hvor tematikken sentrerer seg rundt samfunnskritiske skråblikk på alt fra klima til politikk. Jeg vil spesielt trekke frem låta “Holy Motors” som har en tydelig aura av indie over seg, med et perfekt roadtrip-driv i trommene, som kanskje er litt ulikt det en forbinder med prog, men nettopp derfor har den en funksjon som et lim eller pusterom mellom resten av låtene og gjør konseptet mer tydelig.

31. Mai - Laughing Stock - Shelter

Laughing Stock sjekker av mange bokser for meg. Jeg elsker lydbildet som ikke er for polert, hvor du faktisk kan høre rommet ting ble spilt inn i. Albumet har en melankolsk Opeth-liknende flyt i låtene med mye bruk av melotron, moll/dur-vendinger og shreddesoloer på gitar. I motsetning til dette, er det også låter som skiller seg ut, eksempelvis albumets siste låt, “Memories”, som egentlig minner litt om tidlig Elton John med sitt stødige brighte pianospill, tette akkorder og fortellende vokal.

[Sidenote: Tenkte du “hæ, er Elton John prog?” Lytt til Blue Moves fra 1976, fra start til slutt. Du kan ikke si at det ikke er prog!]

31. Mai - Fog Mountain - Lightning

En singel fra Oslo-trioen som pakker ørene dine inn i en psykedelisk atmosfære med romklang, messingblåsere og soundscaping. Dette er definitivt et band som ikke bare er prog, men så absolutt likevel er det.

20. Juni - Lars Fredrik Frøislie - Un Posto Sotto il Cielo

Også en singel, men en helt nødvendig del av lista. Her har den italienske proglegenden Stefano Lupo Galifi lånt sin røst til Lars Fredrik Frøislie og gjort en italiensk versjon av låta “Et sted under himmelhvelvet”, som er en av to deler av utgivelsen. Låta starter med en tydelig inspirasjon fra den klassiske epoken barokken, med cembalo-lyd og fløytespill, før det i kjent prog-stil blir kastet ut synth oppå synth, innrammet av trommer og bass i sånn 7 minutter. En klassisk proglåt der altså!

9. August - Sex Magick Wizards - Death Grip

Denne plata havner definitivt innenfor kategorien “Du kan ikke si at det ikke er prog”. Jeg hører jazz, støy, rock og impro, og gleder meg til neste liveopplevelse. Noen ganger liker jeg best å føle musikk heller enn å høre den, og Sex Magick Wizards er hele veien opp i følelsene mine.

16. August - Trojka - Strobemørke

Dette er hva jeg kaller gladprog! Skikkelig sært, skikkelig kvalitet på en upretensiøs måte. Denne plata har en sjel som egentlig er litt punk, uten at musikken nødvendigvis er det. Det handler om å drite i det etablerte og gjøre greia si helt kompromissløst. “Strobemørke” er bergensbandets tredje i rekken, og allerede på første låt må jeg bare smile og hengi meg til reisen, og det synes jeg alle blodspumpende proggere også skal.

23. August - Meer - Wheels Within Wheels

Jeg vil ha MEEEER! Meer kom i august ut med en ny fullengder, som er et akkurat passe pompøst album. Med pianointerlude midt i plata, storartede oppbygginger, strykere og koringer med heftig klang, komprimert rockevokal og ulike låtdeler som tar lytteren med på en reise er dette som en musikal hvor du kan se for deg handlingen mens du lytter. Vil også gjerne tipse om den progressive musikkfestivalen de arrangerer på Hamar, Pulterkammer. Heia band som ikke bare lager musikk, men skaper møteplasser for likesinnede!

30. August - Tusmørke - Dawn of Oberon

Tusmørke er for meg et av de mest etablerte 70-tallsinspirerte progbandene vi har i moderne tid i Norge. “Dawn of Oberon” innehar alt det en ekte old skool progger vil like, fra fløyteshred og vokaleffekter til orgeltrix og drivende rytmeseksjon. Dette albumet holder en litt mer nedpå profil enn forrige album, men har kanskje også denne gangen et større fokus på det instrumentale og spesielt flere lag av koringer uten tekst.

20. September - The Flying Norsemen - The Flying Norsemen

Bandet som startet som et Arabs in Aspic tributeband har nå tatt steget ut i egen musikk, og har funnet seg et deilig skjæringspunkt mellom 70-talls inspirert prog, stoner- og psychrock. Debutplata har tradisjonelle lengder på låtene, som vil si et gjennomsnitt på rolige 10 minutter, norske tekster, og med et fokus på å lede lytteren gjennom en reise i musikken.

11. Oktober - Kosmodome - Ad Undas

Noen ganger gir algoritmene meg gull, og i dette tilfellet fikk jeg Kosmodomes andre album rett i lista. Ad Undas er en polert blanding av uforutsigbare taktskifter og klampen-i-bånn rock, med både kule riff og drivende rytmeseksjon. Et perfekt band for en rockers myke introduksjon til progens verden.

Der har du det! En liten liste av det som kom ut i den norske progverdenen i år. Jeg håper det har vært like kjekt for dere å lese som det var for meg å skrive! Nå skal jeg koke meg en kopp te å høre på hardcore en stund, for det får da være grenser for hvor mye skeive taktarter og rare akkordprogresjoner ørene mine tåler i lengden. Eller, hvem prøver jeg å lure, få på noe Yes!

Live Rasch